intremere
<ō, in-tremere, - 3.> ||intremere|| in-tremīscere <tremīscō, tremuī, - 3.> poetischpoet (nachklassischnachkl.)Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. intremō 2. Person 2. intremis 3. Person 3. intremit | 1. Person 1. intremimus 2. Person 2. intremitis 3. Person 3. intremunt |
Futur | 1. Person 1. intremam 2. Person 2. intremes 3. Person 3. intremet | 1. Person 1. intrememus 2. Person 2. intremetis 3. Person 3. intrement |
Imperfekt | 1. Person 1. intremebam 2. Person 2. intremebās 3. Person 3. intremebat | 1. Person 1. intremebāmus 2. Person 2. intremebātis 3. Person 3. intremebant |
Perfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Futur 2 | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. intremam 2. Person 2. intremās 3. Person 3. intremat | 1. Person 1. intremāmus 2. Person 2. intremātis 3. Person 3. intremant |
Imperfekt | 1. Person 1. intremerem 2. Person 2. intremerēs 3. Person 3. intremeret | 1. Person 1. intremerēmus 2. Person 2. intremerētis 3. Person 3. intremerent |
Perfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | intreme! | intremite! |
Futur | 2. Person 2. intremito! 3. Person 3. intremito! | 2. Person 2. intremitōte! 3. Person 3. intremunto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | intremere |
Perfekt | - |
Futur | - |
Partizip | |
---|---|
Präsens | intremens, intrementis |
Futur | - |
Gerundium
Genitiv | intremendī |
---|---|
Dativ | intremendō |
Akkusativ | ad intremendum |
Ablativ | intremendō |
Supinum
- |