revellere
<vellō, vellī/vulsī/volsī, vulsum 3.>Übersicht aller Übersetzungen
- vertilgenre-vellere figurativ, in übertragenem Sinnfigre-vellere figurativ, in übertragenem Sinnfig
- verbannenre-vellere figurativ, in übertragenem Sinnfigre-vellere figurativ, in übertragenem Sinnfig
- aufreißen, aufbrechen (claustra portarum die Türschlösser)re-vellerere-vellere
Konjugation
Aktiv
| Indikativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. revellō 2. Person 2. revellis 3. Person 3. revellit | 1. Person 1. revellimus 2. Person 2. revellitis 3. Person 3. revellunt |
| Futur | 1. Person 1. revellam 2. Person 2. revelles 3. Person 3. revellet | 1. Person 1. revellemus 2. Person 2. revelletis 3. Person 3. revellent |
| Imperfekt | 1. Person 1. revellebam 2. Person 2. revellebās 3. Person 3. revellebat | 1. Person 1. revellebāmus 2. Person 2. revellebātis 3. Person 3. revellebant |
| Perfekt | 1. Person 1. revellī 2. Person 2. revellisti 3. Person 3. revellit | 1. Person 1. revellimus 2. Person 2. revellistis 3. Person 3. revellērunt |
| Futur 2 | 1. Person 1. revellerō 2. Person 2. revelleris 3. Person 3. revellerit | 1. Person 1. revellerimus 2. Person 2. revelleritis 3. Person 3. revellerint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. revelleram 2. Person 2. revellerās 3. Person 3. revellerat | 1. Person 1. revellerāmus 2. Person 2. revellerātis 3. Person 3. revellerant |
| Konjunktiv | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. revellam 2. Person 2. revellās 3. Person 3. revellat | 1. Person 1. revellāmus 2. Person 2. revellātis 3. Person 3. revellant |
| Imperfekt | 1. Person 1. revellerem 2. Person 2. revellerēs 3. Person 3. revelleret | 1. Person 1. revellerēmus 2. Person 2. revellerētis 3. Person 3. revellerent |
| Perfekt | 1. Person 1. revellerim 2. Person 2. revelleris 3. Person 3. revellerit | 1. Person 1. revellerimus 2. Person 2. revelleritis 3. Person 3. revellerint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. revellissem 2. Person 2. revellissēs 3. Person 3. revellisset | 1. Person 1. revellissēmus 2. Person 2. revellissētis 3. Person 3. revellissent |
| Imperativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | revelle! | revellite! |
| Futur | 2. Person 2. revellito! 3. Person 3. revellito! | 2. Person 2. revellitōte! 3. Person 3. revellunto! |
| Infinitiv | |
|---|---|
| Präsens | revellere |
| Perfekt | revellisse |
| Futur | revulsūrum, am, um esse |
| Partizip | |
|---|---|
| Präsens | revellens, revellentis |
| Futur | revulsūrus, a, um |
Gerundium
| Genitiv | revellendī |
|---|---|
| Dativ | revellendō |
| Akkusativ | ad revellendum |
| Ablativ | revellendō |
Supinum
| revulsum |