Konjugation
Aktiv
| Indikativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. resolvō 2. Person 2. resolvis 3. Person 3. resolvit | 1. Person 1. resolvimus 2. Person 2. resolvitis 3. Person 3. resolvunt |
| Futur | 1. Person 1. resolvam 2. Person 2. resolves 3. Person 3. resolvet | 1. Person 1. resolvemus 2. Person 2. resolvetis 3. Person 3. resolvent |
| Imperfekt | 1. Person 1. resolvebam 2. Person 2. resolvebās 3. Person 3. resolvebat | 1. Person 1. resolvebāmus 2. Person 2. resolvebātis 3. Person 3. resolvebant |
| Perfekt | 1. Person 1. resolvī 2. Person 2. resolvisti 3. Person 3. resolvit | 1. Person 1. resolvimus 2. Person 2. resolvistis 3. Person 3. resolvērunt |
| Futur 2 | 1. Person 1. resolverō 2. Person 2. resolveris 3. Person 3. resolverit | 1. Person 1. resolverimus 2. Person 2. resolveritis 3. Person 3. resolverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. resolveram 2. Person 2. resolverās 3. Person 3. resolverat | 1. Person 1. resolverāmus 2. Person 2. resolverātis 3. Person 3. resolverant |
| Konjunktiv | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. resolvam 2. Person 2. resolvās 3. Person 3. resolvat | 1. Person 1. resolvāmus 2. Person 2. resolvātis 3. Person 3. resolvant |
| Imperfekt | 1. Person 1. resolverem 2. Person 2. resolverēs 3. Person 3. resolveret | 1. Person 1. resolverēmus 2. Person 2. resolverētis 3. Person 3. resolverent |
| Perfekt | 1. Person 1. resolverim 2. Person 2. resolveris 3. Person 3. resolverit | 1. Person 1. resolverimus 2. Person 2. resolveritis 3. Person 3. resolverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. resolvissem 2. Person 2. resolvissēs 3. Person 3. resolvisset | 1. Person 1. resolvissēmus 2. Person 2. resolvissētis 3. Person 3. resolvissent |
| Imperativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | resolve! | resolvite! |
| Futur | 2. Person 2. resolvito! 3. Person 3. resolvito! | 2. Person 2. resolvitōte! 3. Person 3. resolvunto! |
| Infinitiv | |
|---|---|
| Präsens | resolvere |
| Perfekt | resolvisse |
| Futur | resolūtūrum, am, um esse |
| Partizip | |
|---|---|
| Präsens | resolvens, resolventis |
| Futur | resolūtūrus, a, um |
Gerundium
| Genitiv | resolvendī |
|---|---|
| Dativ | resolvendō |
| Akkusativ | ad resolvendum |
| Ablativ | resolvendō |
Supinum
| resolūtum |