repellere
<repellō, reppulī, repulsum 3.>Übersicht aller Übersetzungen
- zurücktreiben, vertreiben (aliquem a re/ex re/re jemanden von etwas, jemanden aus etwas)re-pellerere-pellere
- fernhalten, abweisenre-pellere figurativ, in übertragenem Sinnfigre-pellere figurativ, in übertragenem Sinnfig
- zurückweisen, verschmähenre-pellere figurativ, in übertragenem Sinnfigre-pellere figurativ, in übertragenem Sinnfig
- widerlegen (allatas criminationes die vorgebrachten Vorwürfe)re-pellerere-pellere
Konjugation
Aktiv
| Indikativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. repellō 2. Person 2. repellis 3. Person 3. repellit | 1. Person 1. repellimus 2. Person 2. repellitis 3. Person 3. repellunt |
| Futur | 1. Person 1. repellam 2. Person 2. repelles 3. Person 3. repellet | 1. Person 1. repellemus 2. Person 2. repelletis 3. Person 3. repellent |
| Imperfekt | 1. Person 1. repellebam 2. Person 2. repellebās 3. Person 3. repellebat | 1. Person 1. repellebāmus 2. Person 2. repellebātis 3. Person 3. repellebant |
| Perfekt | 1. Person 1. reppulī 2. Person 2. reppulisti 3. Person 3. reppulit | 1. Person 1. reppulimus 2. Person 2. reppulistis 3. Person 3. reppulērunt |
| Futur 2 | 1. Person 1. reppulerō 2. Person 2. reppuleris 3. Person 3. reppulerit | 1. Person 1. reppulerimus 2. Person 2. reppuleritis 3. Person 3. reppulerint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. reppuleram 2. Person 2. reppulerās 3. Person 3. reppulerat | 1. Person 1. reppulerāmus 2. Person 2. reppulerātis 3. Person 3. reppulerant |
| Konjunktiv | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. repellam 2. Person 2. repellās 3. Person 3. repellat | 1. Person 1. repellāmus 2. Person 2. repellātis 3. Person 3. repellant |
| Imperfekt | 1. Person 1. repellerem 2. Person 2. repellerēs 3. Person 3. repelleret | 1. Person 1. repellerēmus 2. Person 2. repellerētis 3. Person 3. repellerent |
| Perfekt | 1. Person 1. reppulerim 2. Person 2. reppuleris 3. Person 3. reppulerit | 1. Person 1. reppulerimus 2. Person 2. reppuleritis 3. Person 3. reppulerint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. reppulissem 2. Person 2. reppulissēs 3. Person 3. reppulisset | 1. Person 1. reppulissēmus 2. Person 2. reppulissētis 3. Person 3. reppulissent |
| Imperativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | repelle! | repellite! |
| Futur | 2. Person 2. repellito! 3. Person 3. repellito! | 2. Person 2. repellitōte! 3. Person 3. repellunto! |
| Infinitiv | |
|---|---|
| Präsens | repellere |
| Perfekt | reppulisse |
| Futur | repulsūrum, am, um esse |
| Partizip | |
|---|---|
| Präsens | repellens, repellentis |
| Futur | repulsūrus, a, um |
Gerundium
| Genitiv | repellendī |
|---|---|
| Dativ | repellendō |
| Akkusativ | ad repellendum |
| Ablativ | repellendō |
Supinum
| repulsum |