interprimere
<primō, pressī, pressum 3.> ||premere||T. Maccius Plautus Plaut.Übersicht aller Übersetzungen
- eindrücken, zerdrückeninter-primereinter-primere
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. interprimō 2. Person 2. interprimis 3. Person 3. interprimit | 1. Person 1. interprimimus 2. Person 2. interprimitis 3. Person 3. interprimunt |
Futur | 1. Person 1. interprimam 2. Person 2. interprimēs 3. Person 3. interprimet | 1. Person 1. interprimēmus 2. Person 2. interprimētis 3. Person 3. interpriment |
Imperfekt | 1. Person 1. interprimēbam 2. Person 2. interprimēbās 3. Person 3. interprimēbat | 1. Person 1. interprimēbāmus 2. Person 2. interprimēbātis 3. Person 3. interprimēbant |
Perfekt | 1. Person 1. interpressī 2. Person 2. interpressisti 3. Person 3. interpressit | 1. Person 1. interpressimus 2. Person 2. interpressistis 3. Person 3. interpressērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. interpresserō 2. Person 2. interpresseris 3. Person 3. interpresserit | 1. Person 1. interpresserimus 2. Person 2. interpresseritis 3. Person 3. interpresserint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. interpresseram 2. Person 2. interpresserās 3. Person 3. interpresserat | 1. Person 1. interpresserāmus 2. Person 2. interpresserātis 3. Person 3. interpresserant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. interprimam 2. Person 2. interprimās 3. Person 3. interprimat | 1. Person 1. interprimāmus 2. Person 2. interprimātis 3. Person 3. interprimant |
Imperfekt | 1. Person 1. interprimerem 2. Person 2. interprimerēs 3. Person 3. interprimeret | 1. Person 1. interprimerēmus 2. Person 2. interprimerētis 3. Person 3. interprimerent |
Perfekt | 1. Person 1. interpresserim 2. Person 2. interpresseris 3. Person 3. interpresserit | 1. Person 1. interpresserimus 2. Person 2. interpresseritis 3. Person 3. interpresserint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. interpressissem 2. Person 2. interpressissēs 3. Person 3. interpressisset | 1. Person 1. interpressissēmus 2. Person 2. interpressissētis 3. Person 3. interpressissent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | interprimē | interprimēte |
Futur | 2. Person 2. interprimēto 3. Person 3. interprimēto | 2. Person 2. interprimētōte 3. Person 3. interprimēnto |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | interprimēre |
Perfekt | interpressisse |
Futur | interpressūrum, am, um esse |
Partizip | |
---|---|
Präsens | interprimēns, interprimentis |
Futur | interpressūrus, a, um |
Gerundium
Genitiv | interprimēndī |
---|---|
Dativ | interprimēndō |
Akkusativ | ad interprimēndum |
Ablativ | interprimēndō |
Supinum
interpressum |