evergere
<ō, e-vergere, - 3.>T. Livius Liv.Übersicht aller Übersetzungen
- hervorsprudeln lassenē-vergereē-vergere
Konjugation
Aktiv
| Indikativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. ēvergō 2. Person 2. ēvergis 3. Person 3. ēvergit | 1. Person 1. ēvergimus 2. Person 2. ēvergitis 3. Person 3. ēvergunt |
| Futur | 1. Person 1. ēvergam 2. Person 2. ēverges 3. Person 3. ēverget | 1. Person 1. ēvergemus 2. Person 2. ēvergetis 3. Person 3. ēvergent |
| Imperfekt | 1. Person 1. ēvergebam 2. Person 2. ēvergebās 3. Person 3. ēvergebat | 1. Person 1. ēvergebāmus 2. Person 2. ēvergebātis 3. Person 3. ēvergebant |
| Perfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Futur 2 | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Konjunktiv | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. ēvergam 2. Person 2. ēvergās 3. Person 3. ēvergat | 1. Person 1. ēvergāmus 2. Person 2. ēvergātis 3. Person 3. ēvergant |
| Imperfekt | 1. Person 1. ēvergerem 2. Person 2. ēvergerēs 3. Person 3. ēvergeret | 1. Person 1. ēvergerēmus 2. Person 2. ēvergerētis 3. Person 3. ēvergerent |
| Perfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Imperativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | ēverge! | ēvergite! |
| Futur | 2. Person 2. ēvergito! 3. Person 3. ēvergito! | 2. Person 2. ēvergitōte! 3. Person 3. ēvergunto! |
| Infinitiv | |
|---|---|
| Präsens | ēvergere |
| Perfekt | - |
| Futur | - |
| Partizip | |
|---|---|
| Präsens | ēvergens, ēvergentis |
| Futur | - |
Gerundium
| Genitiv | ēvergendī |
|---|---|
| Dativ | ēvergendō |
| Akkusativ | ad ēvergendum |
| Ablativ | ēvergendō |
Supinum
| - |