effutire
<iō, iī/īvī, ītum 4.> ||fundere||Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. effūtīō 2. Person 2. effūtīs 3. Person 3. effūtīt | 1. Person 1. effūtīmus 2. Person 2. effūtītis 3. Person 3. effūtīunt |
Futur | 1. Person 1. effūtīam 2. Person 2. effūtīes 3. Person 3. effūtīet | 1. Person 1. effūtīemus 2. Person 2. effūtīetis 3. Person 3. effūtīent |
Imperfekt | 1. Person 1. effūtīebam 2. Person 2. effūtīebās 3. Person 3. effūtīebat | 1. Person 1. effūtīebāmus 2. Person 2. effūtīebātis 3. Person 3. effūtīebant |
Perfekt | 1. Person 1. effūtīvī 2. Person 2. effūtīvisti 3. Person 3. effūtīvit | 1. Person 1. effūtīvimus 2. Person 2. effūtīvistis 3. Person 3. effūtīvērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. effūtīverō 2. Person 2. effūtīveris 3. Person 3. effūtīverit | 1. Person 1. effūtīverimus 2. Person 2. effūtīveritis 3. Person 3. effūtīverint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. effūtīveram 2. Person 2. effūtīverās 3. Person 3. effūtīverat | 1. Person 1. effūtīverāmus 2. Person 2. effūtīverātis 3. Person 3. effūtīverant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. effūtīam 2. Person 2. effūtīās 3. Person 3. effūtīat | 1. Person 1. effūtīāmus 2. Person 2. effūtīātis 3. Person 3. effūtīant |
Imperfekt | 1. Person 1. effūtīrem 2. Person 2. effūtīrēs 3. Person 3. effūtīret | 1. Person 1. effūtīrēmus 2. Person 2. effūtīrētis 3. Person 3. effūtīrent |
Perfekt | 1. Person 1. effūtīverim 2. Person 2. effūtīveris 3. Person 3. effūtīverit | 1. Person 1. effūtīverimus 2. Person 2. effūtīveritis 3. Person 3. effūtīverint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. effūtīvissem 2. Person 2. effūtīvissēs 3. Person 3. effūtīvisset | 1. Person 1. effūtīvissēmus 2. Person 2. effūtīvissētis 3. Person 3. effūtīvissent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | effūtī! | effūtīte! |
Futur | 2. Person 2. effūtīto! 3. Person 3. effūtīto! | 2. Person 2. effūtītōte! 3. Person 3. effūtīunto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | effūtīre |
Perfekt | effūtīvisse |
Futur | effūtītūrum, am, um esse |
Partizip | |
---|---|
Präsens | effūtīens, effūtīentis |
Futur | effūtītūrus, a, um |
Gerundium
Genitiv | effūtīendī |
---|---|
Dativ | effūtīendō |
Akkusativ | ad effūtīendum |
Ablativ | effūtīendō |
Supinum
effūtītum |