effringere
<fringō, frēgī, frāctum 3.> ||frangere||Übersicht aller Übersetzungen
- aufbrechenef-fringereef-fringere
- zerschmetternef-fringereef-fringere
Konjugation
Aktiv
| Indikativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. effringō 2. Person 2. effringis 3. Person 3. effringit | 1. Person 1. effringimus 2. Person 2. effringitis 3. Person 3. effringunt |
| Futur | 1. Person 1. effringam 2. Person 2. effringes 3. Person 3. effringet | 1. Person 1. effringemus 2. Person 2. effringetis 3. Person 3. effringent |
| Imperfekt | 1. Person 1. effringebam 2. Person 2. effringebās 3. Person 3. effringebat | 1. Person 1. effringebāmus 2. Person 2. effringebātis 3. Person 3. effringebant |
| Perfekt | 1. Person 1. effrēgī 2. Person 2. effrēgisti 3. Person 3. effrēgit | 1. Person 1. effrēgimus 2. Person 2. effrēgistis 3. Person 3. effrēgērunt |
| Futur 2 | 1. Person 1. effrēgerō 2. Person 2. effrēgeris 3. Person 3. effrēgerit | 1. Person 1. effrēgerimus 2. Person 2. effrēgeritis 3. Person 3. effrēgerint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. effrēgeram 2. Person 2. effrēgerās 3. Person 3. effrēgerat | 1. Person 1. effrēgerāmus 2. Person 2. effrēgerātis 3. Person 3. effrēgerant |
| Konjunktiv | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. effringam 2. Person 2. effringās 3. Person 3. effringat | 1. Person 1. effringāmus 2. Person 2. effringātis 3. Person 3. effringant |
| Imperfekt | 1. Person 1. effringerem 2. Person 2. effringerēs 3. Person 3. effringeret | 1. Person 1. effringerēmus 2. Person 2. effringerētis 3. Person 3. effringerent |
| Perfekt | 1. Person 1. effrēgerim 2. Person 2. effrēgeris 3. Person 3. effrēgerit | 1. Person 1. effrēgerimus 2. Person 2. effrēgeritis 3. Person 3. effrēgerint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. effrēgissem 2. Person 2. effrēgissēs 3. Person 3. effrēgisset | 1. Person 1. effrēgissēmus 2. Person 2. effrēgissētis 3. Person 3. effrēgissent |
| Imperativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | effringe! | effringite! |
| Futur | 2. Person 2. effringito! 3. Person 3. effringito! | 2. Person 2. effringitōte! 3. Person 3. effringunto! |
| Infinitiv | |
|---|---|
| Präsens | effringere |
| Perfekt | effrēgisse |
| Futur | effrāctūrum, am, um esse |
| Partizip | |
|---|---|
| Präsens | effringens, effringentis |
| Futur | effrāctūrus, a, um |
Gerundium
| Genitiv | effringendī |
|---|---|
| Dativ | effringendō |
| Akkusativ | ad effringendum |
| Ablativ | effringendō |
Supinum
| effrāctum |