subcernere
<cernō, crēvī, crētum 3.> (vorklassischvkl.,nachklassisch nachkl.)Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
| Indikativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. subcernō 2. Person 2. subcernis 3. Person 3. subcernit | 1. Person 1. subcernimus 2. Person 2. subcernitis 3. Person 3. subcernunt |
| Futur | 1. Person 1. subcernam 2. Person 2. subcernes 3. Person 3. subcernet | 1. Person 1. subcernemus 2. Person 2. subcernetis 3. Person 3. subcernent |
| Imperfekt | 1. Person 1. subcernebam 2. Person 2. subcernebās 3. Person 3. subcernebat | 1. Person 1. subcernebāmus 2. Person 2. subcernebātis 3. Person 3. subcernebant |
| Perfekt | 1. Person 1. subcrēvī 2. Person 2. subcrēvisti 3. Person 3. subcrēvit | 1. Person 1. subcrēvimus 2. Person 2. subcrēvistis 3. Person 3. subcrēvērunt |
| Futur 2 | 1. Person 1. subcrēverō 2. Person 2. subcrēveris 3. Person 3. subcrēverit | 1. Person 1. subcrēverimus 2. Person 2. subcrēveritis 3. Person 3. subcrēverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. subcrēveram 2. Person 2. subcrēverās 3. Person 3. subcrēverat | 1. Person 1. subcrēverāmus 2. Person 2. subcrēverātis 3. Person 3. subcrēverant |
| Konjunktiv | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. subcernam 2. Person 2. subcernās 3. Person 3. subcernat | 1. Person 1. subcernāmus 2. Person 2. subcernātis 3. Person 3. subcernant |
| Imperfekt | 1. Person 1. subcernerem 2. Person 2. subcernerēs 3. Person 3. subcerneret | 1. Person 1. subcernerēmus 2. Person 2. subcernerētis 3. Person 3. subcernerent |
| Perfekt | 1. Person 1. subcrēverim 2. Person 2. subcrēveris 3. Person 3. subcrēverit | 1. Person 1. subcrēverimus 2. Person 2. subcrēveritis 3. Person 3. subcrēverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. subcrēvissem 2. Person 2. subcrēvissēs 3. Person 3. subcrēvisset | 1. Person 1. subcrēvissēmus 2. Person 2. subcrēvissētis 3. Person 3. subcrēvissent |
| Imperativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | subcerne! | subcernite! |
| Futur | 2. Person 2. subcernito! 3. Person 3. subcernito! | 2. Person 2. subcernitōte! 3. Person 3. subcernunto! |
| Infinitiv | |
|---|---|
| Präsens | subcernere |
| Perfekt | subcrēvisse |
| Futur | subcrētūrum, am, um esse |
| Partizip | |
|---|---|
| Präsens | subcernens, subcernentis |
| Futur | subcrētūrus, a, um |
Gerundium
| Genitiv | subcernendī |
|---|---|
| Dativ | subcernendō |
| Akkusativ | ad subcernendum |
| Ablativ | subcernendō |
Supinum
| subcrētum |