Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. solemnizō 2. Person 2. solemnizās 3. Person 3. solemnizat | 1. Person 1. solemnizāmus 2. Person 2. solemnizātis 3. Person 3. solemnizant |
Futur | 1. Person 1. solemnizābō 2. Person 2. solemnizābis 3. Person 3. solemnizābit | 1. Person 1. solemnizābimus 2. Person 2. solemnizābitis 3. Person 3. solemnizābunt |
Imperfekt | 1. Person 1. solemnizābam 2. Person 2. solemnizābās 3. Person 3. solemnizābat | 1. Person 1. solemnizābāmus 2. Person 2. solemnizābātis 3. Person 3. solemnizābant |
Perfekt | 1. Person 1. solemnizāvī 2. Person 2. solemnizāvisti 3. Person 3. solemnizāvit | 1. Person 1. solemnizāvimus 2. Person 2. solemnizāvistis 3. Person 3. solemnizāvērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. solemnizāverō 2. Person 2. solemnizāveris 3. Person 3. solemnizāverit | 1. Person 1. solemnizāverimus 2. Person 2. solemnizāveritis 3. Person 3. solemnizāverint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. solemnizāveram 2. Person 2. solemnizāverās 3. Person 3. solemnizāverat | 1. Person 1. solemnizāverāmus 2. Person 2. solemnizāverātis 3. Person 3. solemnizāverant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. solemnizem 2. Person 2. solemnizēs 3. Person 3. solemnizet | 1. Person 1. solemnizēmus 2. Person 2. solemnizētis 3. Person 3. solemnizent |
Imperfekt | 1. Person 1. solemnizārem 2. Person 2. solemnizārēs 3. Person 3. solemnizāret | 1. Person 1. solemnizārēmus 2. Person 2. solemnizārētis 3. Person 3. solemnizārent |
Perfekt | 1. Person 1. solemnizāverim 2. Person 2. solemnizāveris 3. Person 3. solemnizāverit | 1. Person 1. solemnizāverimus 2. Person 2. solemnizāveritis 3. Person 3. solemnizāverint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. solemnizāvissem 2. Person 2. solemnizāvissēs 3. Person 3. solemnizāvisset | 1. Person 1. solemnizāvissēmus 2. Person 2. solemnizāvissētis 3. Person 3. solemnizāvissent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | solemnizā! | solemnizāte! |
Futur | 2. Person 2. solemnizāto! 3. Person 3. solemnizāto! | 2. Person 2. solemnizātōte! 3. Person 3. solemnizanto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | solemnizāre |
Perfekt | solemnizāvisse |
Futur | solemnizātūrum, am, um esse |
Partizip | |
---|---|
Präsens | solemnizāns, solemnizantis |
Futur | solemnizātūrus, a, um |
Gerundium
Genitiv | solemnizandī |
---|---|
Dativ | solemnizandō |
Akkusativ | ad solemnizandum |
Ablativ | solemnizandō |
Supinum
solemnizātum |