revivere
<vīvō, re-vivere, vīctūrus 3.> poetischpoetÜbersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. revīvō 2. Person 2. revīvis 3. Person 3. revīvit | 1. Person 1. revīvimus 2. Person 2. revīvitis 3. Person 3. revīvunt |
Futur | 1. Person 1. revīvam 2. Person 2. revīves 3. Person 3. revīvet | 1. Person 1. revīvemus 2. Person 2. revīvetis 3. Person 3. revīvent |
Imperfekt | 1. Person 1. revīvebam 2. Person 2. revīvebās 3. Person 3. revīvebat | 1. Person 1. revīvebāmus 2. Person 2. revīvebātis 3. Person 3. revīvebant |
Perfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Futur 2 | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. revīvam 2. Person 2. revīvās 3. Person 3. revīvat | 1. Person 1. revīvāmus 2. Person 2. revīvātis 3. Person 3. revīvant |
Imperfekt | 1. Person 1. revīverem 2. Person 2. revīverēs 3. Person 3. revīveret | 1. Person 1. revīverēmus 2. Person 2. revīverētis 3. Person 3. revīverent |
Perfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | revīve! | revīvite! |
Futur | 2. Person 2. revīvito! 3. Person 3. revīvito! | 2. Person 2. revīvitōte! 3. Person 3. revīvunto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | revīvere |
Perfekt | - |
Futur | revīctūrum, am, um esse |
Partizip | |
---|---|
Präsens | revīvens, revīventis |
Futur | revīctūrus, a, um |
Gerundium
Genitiv | revīvendī |
---|---|
Dativ | revīvendō |
Akkusativ | ad revīvendum |
Ablativ | revīvendō |
Supinum
- |