revivere
<vīvō, re-vivere, vīctūrus 3.> poetischpoetÜbersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
| Indikativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. revīvō 2. Person 2. revīvis 3. Person 3. revīvit | 1. Person 1. revīvimus 2. Person 2. revīvitis 3. Person 3. revīvunt |
| Futur | 1. Person 1. revīvam 2. Person 2. revīves 3. Person 3. revīvet | 1. Person 1. revīvemus 2. Person 2. revīvetis 3. Person 3. revīvent |
| Imperfekt | 1. Person 1. revīvebam 2. Person 2. revīvebās 3. Person 3. revīvebat | 1. Person 1. revīvebāmus 2. Person 2. revīvebātis 3. Person 3. revīvebant |
| Perfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Futur 2 | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Konjunktiv | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. revīvam 2. Person 2. revīvās 3. Person 3. revīvat | 1. Person 1. revīvāmus 2. Person 2. revīvātis 3. Person 3. revīvant |
| Imperfekt | 1. Person 1. revīverem 2. Person 2. revīverēs 3. Person 3. revīveret | 1. Person 1. revīverēmus 2. Person 2. revīverētis 3. Person 3. revīverent |
| Perfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Imperativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | revīve! | revīvite! |
| Futur | 2. Person 2. revīvito! 3. Person 3. revīvito! | 2. Person 2. revīvitōte! 3. Person 3. revīvunto! |
| Infinitiv | |
|---|---|
| Präsens | revīvere |
| Perfekt | - |
| Futur | revīctūrum, am, um esse |
| Partizip | |
|---|---|
| Präsens | revīvens, revīventis |
| Futur | revīctūrus, a, um |
Gerundium
| Genitiv | revīvendī |
|---|---|
| Dativ | revīvendō |
| Akkusativ | ad revīvendum |
| Ablativ | revīvendō |
Supinum
| - |