revirescere
<virēscō, viruī, re-virescere, 3.>Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
| Indikativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. revirēscō 2. Person 2. revirēscis 3. Person 3. revirēscit | 1. Person 1. revirēscimus 2. Person 2. revirēscitis 3. Person 3. revirēscunt |
| Futur | 1. Person 1. revirēscam 2. Person 2. revirēsces 3. Person 3. revirēscet | 1. Person 1. revirēscemus 2. Person 2. revirēscetis 3. Person 3. revirēscent |
| Imperfekt | 1. Person 1. revirēscebam 2. Person 2. revirēscebās 3. Person 3. revirēscebat | 1. Person 1. revirēscebāmus 2. Person 2. revirēscebātis 3. Person 3. revirēscebant |
| Perfekt | 1. Person 1. reviruī 2. Person 2. reviruisti 3. Person 3. reviruit | 1. Person 1. reviruimus 2. Person 2. reviruistis 3. Person 3. reviruērunt |
| Futur 2 | 1. Person 1. reviruerō 2. Person 2. revirueris 3. Person 3. reviruerit | 1. Person 1. reviruerimus 2. Person 2. revirueritis 3. Person 3. reviruerint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. revirueram 2. Person 2. reviruerās 3. Person 3. reviruerat | 1. Person 1. reviruerāmus 2. Person 2. reviruerātis 3. Person 3. reviruerant |
| Konjunktiv | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. revirēscam 2. Person 2. revirēscās 3. Person 3. revirēscat | 1. Person 1. revirēscāmus 2. Person 2. revirēscātis 3. Person 3. revirēscant |
| Imperfekt | 1. Person 1. revirēscerem 2. Person 2. revirēscerēs 3. Person 3. revirēsceret | 1. Person 1. revirēscerēmus 2. Person 2. revirēscerētis 3. Person 3. revirēscerent |
| Perfekt | 1. Person 1. reviruerim 2. Person 2. revirueris 3. Person 3. reviruerit | 1. Person 1. reviruerimus 2. Person 2. revirueritis 3. Person 3. reviruerint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. reviruissem 2. Person 2. reviruissēs 3. Person 3. reviruisset | 1. Person 1. reviruissēmus 2. Person 2. reviruissētis 3. Person 3. reviruissent |
| Imperativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | revirēsce! | revirēscite! |
| Futur | 2. Person 2. revirēscito! 3. Person 3. revirēscito! | 2. Person 2. revirēscitōte! 3. Person 3. revirēscunto! |
| Infinitiv | |
|---|---|
| Präsens | revirēscere |
| Perfekt | reviruisse |
| Futur | - |
| Partizip | |
|---|---|
| Präsens | revirēscens, revirēscentis |
| Futur | - |
Gerundium
| Genitiv | revirēscendī |
|---|---|
| Dativ | revirēscendō |
| Akkusativ | ad revirēscendum |
| Ablativ | revirēscendō |
Supinum
| - |