repubescere
<ēscō, re-pubescere, - 3.>Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. repūbēscō 2. Person 2. repūbēscis 3. Person 3. repūbēscit | 1. Person 1. repūbēscimus 2. Person 2. repūbēscitis 3. Person 3. repūbēscunt |
Futur | 1. Person 1. repūbēscam 2. Person 2. repūbēsces 3. Person 3. repūbēscet | 1. Person 1. repūbēscemus 2. Person 2. repūbēscetis 3. Person 3. repūbēscent |
Imperfekt | 1. Person 1. repūbēscebam 2. Person 2. repūbēscebās 3. Person 3. repūbēscebat | 1. Person 1. repūbēscebāmus 2. Person 2. repūbēscebātis 3. Person 3. repūbēscebant |
Perfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Futur 2 | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. repūbēscam 2. Person 2. repūbēscās 3. Person 3. repūbēscat | 1. Person 1. repūbēscāmus 2. Person 2. repūbēscātis 3. Person 3. repūbēscant |
Imperfekt | 1. Person 1. repūbēscerem 2. Person 2. repūbēscerēs 3. Person 3. repūbēsceret | 1. Person 1. repūbēscerēmus 2. Person 2. repūbēscerētis 3. Person 3. repūbēscerent |
Perfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | repūbēsce! | repūbēscite! |
Futur | 2. Person 2. repūbēscito! 3. Person 3. repūbēscito! | 2. Person 2. repūbēscitōte! 3. Person 3. repūbēscunto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | repūbēscere |
Perfekt | - |
Futur | - |
Partizip | |
---|---|
Präsens | repūbēscens, repūbēscentis |
Futur | - |
Gerundium
Genitiv | repūbēscendī |
---|---|
Dativ | repūbēscendō |
Akkusativ | ad repūbēscendum |
Ablativ | repūbēscendō |
Supinum
- |