remugire
<iō, re-mugire, - 4.>Übersicht aller Übersetzungen
- antro remugireaus der Höhle zurückbrüllenantro remugire
Konjugation
Aktiv
| Indikativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. remūgīō 2. Person 2. remūgīs 3. Person 3. remūgīt | 1. Person 1. remūgīmus 2. Person 2. remūgītis 3. Person 3. remūgīunt |
| Futur | 1. Person 1. remūgīam 2. Person 2. remūgīes 3. Person 3. remūgīet | 1. Person 1. remūgīemus 2. Person 2. remūgīetis 3. Person 3. remūgīent |
| Imperfekt | 1. Person 1. remūgīebam 2. Person 2. remūgīebās 3. Person 3. remūgīebat | 1. Person 1. remūgīebāmus 2. Person 2. remūgīebātis 3. Person 3. remūgīebant |
| Perfekt | 1. Person 1. remūgīvī 2. Person 2. remūgīvisti 3. Person 3. remūgīvit | 1. Person 1. remūgīvimus 2. Person 2. remūgīvistis 3. Person 3. remūgīvērunt |
| Futur 2 | 1. Person 1. remūgīverō 2. Person 2. remūgīveris 3. Person 3. remūgīverit | 1. Person 1. remūgīverimus 2. Person 2. remūgīveritis 3. Person 3. remūgīverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. remūgīveram 2. Person 2. remūgīverās 3. Person 3. remūgīverat | 1. Person 1. remūgīverāmus 2. Person 2. remūgīverātis 3. Person 3. remūgīverant |
| Konjunktiv | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. remūgīam 2. Person 2. remūgīās 3. Person 3. remūgīat | 1. Person 1. remūgīāmus 2. Person 2. remūgīātis 3. Person 3. remūgīant |
| Imperfekt | 1. Person 1. remūgīrem 2. Person 2. remūgīrēs 3. Person 3. remūgīret | 1. Person 1. remūgīrēmus 2. Person 2. remūgīrētis 3. Person 3. remūgīrent |
| Perfekt | 1. Person 1. remūgīverim 2. Person 2. remūgīveris 3. Person 3. remūgīverit | 1. Person 1. remūgīverimus 2. Person 2. remūgīveritis 3. Person 3. remūgīverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. remūgīvissem 2. Person 2. remūgīvissēs 3. Person 3. remūgīvisset | 1. Person 1. remūgīvissēmus 2. Person 2. remūgīvissētis 3. Person 3. remūgīvissent |
| Imperativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | remūgī! | remūgīte! |
| Futur | 2. Person 2. remūgīto! 3. Person 3. remūgīto! | 2. Person 2. remūgītōte! 3. Person 3. remūgīunto! |
| Infinitiv | |
|---|---|
| Präsens | remūgīre |
| Perfekt | remūgīvisse |
| Futur | remūgītūrum, am, um esse |
| Partizip | |
|---|---|
| Präsens | remūgīens, remūgīentis |
| Futur | remūgītūrus, a, um |
Gerundium
| Genitiv | remūgīendī |
|---|---|
| Dativ | remūgīendō |
| Akkusativ | ad remūgīendum |
| Ablativ | remūgīendō |
Supinum
| remūgītum |