relucere
<lūceō, lūxī, - 2.> poetischpoet (nachklassischnachkl.)Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. relūcēō 2. Person 2. relūcēs 3. Person 3. relūcēt | 1. Person 1. relūcēmus 2. Person 2. relūcētis 3. Person 3. relūcēnt |
Futur | 1. Person 1. relūcēbō 2. Person 2. relūcēbis 3. Person 3. relūcēbit | 1. Person 1. relūcēbimus 2. Person 2. relūcēbitis 3. Person 3. relūcēbunt |
Imperfekt | 1. Person 1. relūcēbam 2. Person 2. relūcēbās 3. Person 3. relūcēbat | 1. Person 1. relūcēbāmus 2. Person 2. relūcēbātis 3. Person 3. relūcēbant |
Perfekt | 1. Person 1. relūcuī 2. Person 2. relūcuisti 3. Person 3. relūcuit | 1. Person 1. relūcuimus 2. Person 2. relūcuistis 3. Person 3. relūcuērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. relūcuerō 2. Person 2. relūcueris 3. Person 3. relūcuerit | 1. Person 1. relūcuerimus 2. Person 2. relūcueritis 3. Person 3. relūcuerint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. relūcueram 2. Person 2. relūcuerās 3. Person 3. relūcuerat | 1. Person 1. relūcuerāmus 2. Person 2. relūcuerātis 3. Person 3. relūcuerant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. relūcēam 2. Person 2. relūcēās 3. Person 3. relūcēat | 1. Person 1. relūcēāmus 2. Person 2. relūcēātis 3. Person 3. relūcēant |
Imperfekt | 1. Person 1. relūcērem 2. Person 2. relūcērēs 3. Person 3. relūcēret | 1. Person 1. relūcērēmus 2. Person 2. relūcērētis 3. Person 3. relūcērent |
Perfekt | 1. Person 1. relūcuerim 2. Person 2. relūcueris 3. Person 3. relūcuerit | 1. Person 1. relūcuerimus 2. Person 2. relūcueritis 3. Person 3. relūcuerint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. relūcuissem 2. Person 2. relūcuissēs 3. Person 3. relūcuisset | 1. Person 1. relūcuissēmus 2. Person 2. relūcuissētis 3. Person 3. relūcuissent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | relūcē! | relūcēte! |
Futur | 2. Person 2. relūcēto! 3. Person 3. relūcēto! | 2. Person 2. relūcētōte! 3. Person 3. relūcēnto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | relūcēre |
Perfekt | relūcuisse |
Futur | relūcitūrum, am, um esse |
Partizip | |
---|---|
Präsens | relūcēns, relūcēntis |
Futur | relūcitūrus, a, um |
Gerundium
Genitiv | relūcēndī |
---|---|
Dativ | relūcēndō |
Akkusativ | ad relūcēndum |
Ablativ | relūcēndō |
Supinum
relūcitum |