redimire
<iō, iī, ītum 4.>Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
| Indikativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. redimīō 2. Person 2. redimīs 3. Person 3. redimīt | 1. Person 1. redimīmus 2. Person 2. redimītis 3. Person 3. redimīunt |
| Futur | 1. Person 1. redimīam 2. Person 2. redimīes 3. Person 3. redimīet | 1. Person 1. redimīemus 2. Person 2. redimīetis 3. Person 3. redimīent |
| Imperfekt | 1. Person 1. redimīebam 2. Person 2. redimīebās 3. Person 3. redimīebat | 1. Person 1. redimīebāmus 2. Person 2. redimīebātis 3. Person 3. redimīebant |
| Perfekt | 1. Person 1. redimīvī 2. Person 2. redimīvisti 3. Person 3. redimīvit | 1. Person 1. redimīvimus 2. Person 2. redimīvistis 3. Person 3. redimīvērunt |
| Futur 2 | 1. Person 1. redimīverō 2. Person 2. redimīveris 3. Person 3. redimīverit | 1. Person 1. redimīverimus 2. Person 2. redimīveritis 3. Person 3. redimīverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. redimīveram 2. Person 2. redimīverās 3. Person 3. redimīverat | 1. Person 1. redimīverāmus 2. Person 2. redimīverātis 3. Person 3. redimīverant |
| Konjunktiv | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. redimīam 2. Person 2. redimīās 3. Person 3. redimīat | 1. Person 1. redimīāmus 2. Person 2. redimīātis 3. Person 3. redimīant |
| Imperfekt | 1. Person 1. redimīrem 2. Person 2. redimīrēs 3. Person 3. redimīret | 1. Person 1. redimīrēmus 2. Person 2. redimīrētis 3. Person 3. redimīrent |
| Perfekt | 1. Person 1. redimīverim 2. Person 2. redimīveris 3. Person 3. redimīverit | 1. Person 1. redimīverimus 2. Person 2. redimīveritis 3. Person 3. redimīverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. redimīvissem 2. Person 2. redimīvissēs 3. Person 3. redimīvisset | 1. Person 1. redimīvissēmus 2. Person 2. redimīvissētis 3. Person 3. redimīvissent |
| Imperativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | redimī! | redimīte! |
| Futur | 2. Person 2. redimīto! 3. Person 3. redimīto! | 2. Person 2. redimītōte! 3. Person 3. redimīunto! |
| Infinitiv | |
|---|---|
| Präsens | redimīre |
| Perfekt | redimīvisse |
| Futur | redimītūrum, am, um esse |
| Partizip | |
|---|---|
| Präsens | redimīens, redimīentis |
| Futur | redimītūrus, a, um |
Gerundium
| Genitiv | redimīendī |
|---|---|
| Dativ | redimīendō |
| Akkusativ | ad redimīendum |
| Ablativ | redimīendō |
Supinum
| redimītum |