recognoscere
<nōscō, nōvī, nitum 3.>Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
| Indikativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. recognōscō 2. Person 2. recognōscis 3. Person 3. recognōscit | 1. Person 1. recognōscimus 2. Person 2. recognōscitis 3. Person 3. recognōscunt |
| Futur | 1. Person 1. recognōscam 2. Person 2. recognōsces 3. Person 3. recognōscet | 1. Person 1. recognōscemus 2. Person 2. recognōscetis 3. Person 3. recognōscent |
| Imperfekt | 1. Person 1. recognōscebam 2. Person 2. recognōscebās 3. Person 3. recognōscebat | 1. Person 1. recognōscebāmus 2. Person 2. recognōscebātis 3. Person 3. recognōscebant |
| Perfekt | 1. Person 1. renōvī 2. Person 2. renōvisti 3. Person 3. renōvit | 1. Person 1. renōvimus 2. Person 2. renōvistis 3. Person 3. renōvērunt |
| Futur 2 | 1. Person 1. renōverō 2. Person 2. renōveris 3. Person 3. renōverit | 1. Person 1. renōverimus 2. Person 2. renōveritis 3. Person 3. renōverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. renōveram 2. Person 2. renōverās 3. Person 3. renōverat | 1. Person 1. renōverāmus 2. Person 2. renōverātis 3. Person 3. renōverant |
| Konjunktiv | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. recognōscam 2. Person 2. recognōscās 3. Person 3. recognōscat | 1. Person 1. recognōscāmus 2. Person 2. recognōscātis 3. Person 3. recognōscant |
| Imperfekt | 1. Person 1. recognōscerem 2. Person 2. recognōscerēs 3. Person 3. recognōsceret | 1. Person 1. recognōscerēmus 2. Person 2. recognōscerētis 3. Person 3. recognōscerent |
| Perfekt | 1. Person 1. renōverim 2. Person 2. renōveris 3. Person 3. renōverit | 1. Person 1. renōverimus 2. Person 2. renōveritis 3. Person 3. renōverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. renōvissem 2. Person 2. renōvissēs 3. Person 3. renōvisset | 1. Person 1. renōvissēmus 2. Person 2. renōvissētis 3. Person 3. renōvissent |
| Imperativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | recognōsce! | recognōscite! |
| Futur | 2. Person 2. recognōscito! 3. Person 3. recognōscito! | 2. Person 2. recognōscitōte! 3. Person 3. recognōscunto! |
| Infinitiv | |
|---|---|
| Präsens | recognōscere |
| Perfekt | renōvisse |
| Futur | renitūrum, am, um esse |
| Partizip | |
|---|---|
| Präsens | recognōscens, recognōscentis |
| Futur | renitūrus, a, um |
Gerundium
| Genitiv | recognōscendī |
|---|---|
| Dativ | recognōscendō |
| Akkusativ | ad recognōscendum |
| Ablativ | recognōscendō |
Supinum
| renitum |