recellere
<ō, re-cellere, - 3.> poetischpoet (nachklassischnachkl.)Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
| Indikativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. recellō 2. Person 2. recellis 3. Person 3. recellit | 1. Person 1. recellimus 2. Person 2. recellitis 3. Person 3. recellunt |
| Futur | 1. Person 1. recellam 2. Person 2. recelles 3. Person 3. recellet | 1. Person 1. recellemus 2. Person 2. recelletis 3. Person 3. recellent |
| Imperfekt | 1. Person 1. recellebam 2. Person 2. recellebās 3. Person 3. recellebat | 1. Person 1. recellebāmus 2. Person 2. recellebātis 3. Person 3. recellebant |
| Perfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Futur 2 | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Konjunktiv | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. recellam 2. Person 2. recellās 3. Person 3. recellat | 1. Person 1. recellāmus 2. Person 2. recellātis 3. Person 3. recellant |
| Imperfekt | 1. Person 1. recellerem 2. Person 2. recellerēs 3. Person 3. recelleret | 1. Person 1. recellerēmus 2. Person 2. recellerētis 3. Person 3. recellerent |
| Perfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Imperativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | recelle! | recellite! |
| Futur | 2. Person 2. recellito! 3. Person 3. recellito! | 2. Person 2. recellitōte! 3. Person 3. recellunto! |
| Infinitiv | |
|---|---|
| Präsens | recellere |
| Perfekt | - |
| Futur | - |
| Partizip | |
|---|---|
| Präsens | recellens, recellentis |
| Futur | - |
Gerundium
| Genitiv | recellendī |
|---|---|
| Dativ | recellendō |
| Akkusativ | ad recellendum |
| Ablativ | recellendō |
Supinum
| - |