rebitere
<ō, re-bitere, - 3.>T. Maccius Plautus Plaut.Übersicht aller Übersetzungen
- zurückkehrenre-bīterere-bītere
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. rebītō 2. Person 2. rebītis 3. Person 3. rebītit | 1. Person 1. rebītimus 2. Person 2. rebītitis 3. Person 3. rebītunt |
Futur | 1. Person 1. rebītam 2. Person 2. rebītes 3. Person 3. rebītet | 1. Person 1. rebītemus 2. Person 2. rebītetis 3. Person 3. rebītent |
Imperfekt | 1. Person 1. rebītebam 2. Person 2. rebītebās 3. Person 3. rebītebat | 1. Person 1. rebītebāmus 2. Person 2. rebītebātis 3. Person 3. rebītebant |
Perfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Futur 2 | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. rebītam 2. Person 2. rebītās 3. Person 3. rebītat | 1. Person 1. rebītāmus 2. Person 2. rebītātis 3. Person 3. rebītant |
Imperfekt | 1. Person 1. rebīterem 2. Person 2. rebīterēs 3. Person 3. rebīteret | 1. Person 1. rebīterēmus 2. Person 2. rebīterētis 3. Person 3. rebīterent |
Perfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | rebīte! | rebītite! |
Futur | 2. Person 2. rebītito! 3. Person 3. rebītito! | 2. Person 2. rebītitōte! 3. Person 3. rebītunto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | rebītere |
Perfekt | - |
Futur | - |
Partizip | |
---|---|
Präsens | rebītens, rebītentis |
Futur | - |
Gerundium
Genitiv | rebītendī |
---|---|
Dativ | rebītendō |
Akkusativ | ad rebītendum |
Ablativ | rebītendō |
Supinum
- |