proterere
<terō, trīvī, trītum 3.>Übersicht aller Übersetzungen
- vernichten, aufreibenprō-terereprō-terere
- mit Füßen treten, misshandelnprō-terereprō-terere
Konjugation
Aktiv
| Indikativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. prōterō 2. Person 2. prōteris 3. Person 3. prōterit | 1. Person 1. prōterimus 2. Person 2. prōteritis 3. Person 3. prōterunt |
| Futur | 1. Person 1. prōteram 2. Person 2. prōteres 3. Person 3. prōteret | 1. Person 1. prōteremus 2. Person 2. prōteretis 3. Person 3. prōterent |
| Imperfekt | 1. Person 1. prōterebam 2. Person 2. prōterebās 3. Person 3. prōterebat | 1. Person 1. prōterebāmus 2. Person 2. prōterebātis 3. Person 3. prōterebant |
| Perfekt | 1. Person 1. prōtrīvī 2. Person 2. prōtrīvisti 3. Person 3. prōtrīvit | 1. Person 1. prōtrīvimus 2. Person 2. prōtrīvistis 3. Person 3. prōtrīvērunt |
| Futur 2 | 1. Person 1. prōtrīverō 2. Person 2. prōtrīveris 3. Person 3. prōtrīverit | 1. Person 1. prōtrīverimus 2. Person 2. prōtrīveritis 3. Person 3. prōtrīverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. prōtrīveram 2. Person 2. prōtrīverās 3. Person 3. prōtrīverat | 1. Person 1. prōtrīverāmus 2. Person 2. prōtrīverātis 3. Person 3. prōtrīverant |
| Konjunktiv | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. prōteram 2. Person 2. prōterās 3. Person 3. prōterat | 1. Person 1. prōterāmus 2. Person 2. prōterātis 3. Person 3. prōterant |
| Imperfekt | 1. Person 1. prōtererem 2. Person 2. prōtererēs 3. Person 3. prōtereret | 1. Person 1. prōtererēmus 2. Person 2. prōtererētis 3. Person 3. prōtererent |
| Perfekt | 1. Person 1. prōtrīverim 2. Person 2. prōtrīveris 3. Person 3. prōtrīverit | 1. Person 1. prōtrīverimus 2. Person 2. prōtrīveritis 3. Person 3. prōtrīverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. prōtrīvissem 2. Person 2. prōtrīvissēs 3. Person 3. prōtrīvisset | 1. Person 1. prōtrīvissēmus 2. Person 2. prōtrīvissētis 3. Person 3. prōtrīvissent |
| Imperativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | prōtere! | prōterite! |
| Futur | 2. Person 2. prōterito! 3. Person 3. prōterito! | 2. Person 2. prōteritōte! 3. Person 3. prōterunto! |
| Infinitiv | |
|---|---|
| Präsens | prōterere |
| Perfekt | prōtrīvisse |
| Futur | prōtrītūrum, am, um esse |
| Partizip | |
|---|---|
| Präsens | prōterens, prōterentis |
| Futur | prōtrītūrus, a, um |
Gerundium
| Genitiv | prōterendī |
|---|---|
| Dativ | prōterendō |
| Akkusativ | ad prōterendum |
| Ablativ | prōterendō |
Supinum
| prōtrītum |