praetegere
<tegō, tēxī, tēctum 3.> (nachklassischnachkl.)Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
| Indikativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. praetegō 2. Person 2. praetegis 3. Person 3. praetegit | 1. Person 1. praetegimus 2. Person 2. praetegitis 3. Person 3. praetegunt |
| Futur | 1. Person 1. praetegam 2. Person 2. praeteges 3. Person 3. praeteget | 1. Person 1. praetegemus 2. Person 2. praetegetis 3. Person 3. praetegent |
| Imperfekt | 1. Person 1. praetegebam 2. Person 2. praetegebās 3. Person 3. praetegebat | 1. Person 1. praetegebāmus 2. Person 2. praetegebātis 3. Person 3. praetegebant |
| Perfekt | 1. Person 1. praetēxī 2. Person 2. praetēxisti 3. Person 3. praetēxit | 1. Person 1. praetēximus 2. Person 2. praetēxistis 3. Person 3. praetēxērunt |
| Futur 2 | 1. Person 1. praetēxerō 2. Person 2. praetēxeris 3. Person 3. praetēxerit | 1. Person 1. praetēxerimus 2. Person 2. praetēxeritis 3. Person 3. praetēxerint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. praetēxeram 2. Person 2. praetēxerās 3. Person 3. praetēxerat | 1. Person 1. praetēxerāmus 2. Person 2. praetēxerātis 3. Person 3. praetēxerant |
| Konjunktiv | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. praetegam 2. Person 2. praetegās 3. Person 3. praetegat | 1. Person 1. praetegāmus 2. Person 2. praetegātis 3. Person 3. praetegant |
| Imperfekt | 1. Person 1. praetegerem 2. Person 2. praetegerēs 3. Person 3. praetegeret | 1. Person 1. praetegerēmus 2. Person 2. praetegerētis 3. Person 3. praetegerent |
| Perfekt | 1. Person 1. praetēxerim 2. Person 2. praetēxeris 3. Person 3. praetēxerit | 1. Person 1. praetēxerimus 2. Person 2. praetēxeritis 3. Person 3. praetēxerint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. praetēxissem 2. Person 2. praetēxissēs 3. Person 3. praetēxisset | 1. Person 1. praetēxissēmus 2. Person 2. praetēxissētis 3. Person 3. praetēxissent |
| Imperativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | praetege! | praetegite! |
| Futur | 2. Person 2. praetegito! 3. Person 3. praetegito! | 2. Person 2. praetegitōte! 3. Person 3. praetegunto! |
| Infinitiv | |
|---|---|
| Präsens | praetegere |
| Perfekt | praetēxisse |
| Futur | praetēctūrum, am, um esse |
| Partizip | |
|---|---|
| Präsens | praetegens, praetegentis |
| Futur | praetēctūrus, a, um |
Gerundium
| Genitiv | praetegendī |
|---|---|
| Dativ | praetegendō |
| Akkusativ | ad praetegendum |
| Ablativ | praetegendō |
Supinum
| praetēctum |