praemetuere
transitives Verb v/t <ō, prae-metuere, - 3.>Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
| Indikativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. praemetuō 2. Person 2. praemetuis 3. Person 3. praemetuit | 1. Person 1. praemetuimus 2. Person 2. praemetuitis 3. Person 3. praemetuunt |
| Futur | 1. Person 1. praemetuam 2. Person 2. praemetues 3. Person 3. praemetuet | 1. Person 1. praemetuemus 2. Person 2. praemetuetis 3. Person 3. praemetuent |
| Imperfekt | 1. Person 1. praemetuebam 2. Person 2. praemetuebās 3. Person 3. praemetuebat | 1. Person 1. praemetuebāmus 2. Person 2. praemetuebātis 3. Person 3. praemetuebant |
| Perfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Futur 2 | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Konjunktiv | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. praemetuam 2. Person 2. praemetuās 3. Person 3. praemetuat | 1. Person 1. praemetuāmus 2. Person 2. praemetuātis 3. Person 3. praemetuant |
| Imperfekt | 1. Person 1. praemetuerem 2. Person 2. praemetuerēs 3. Person 3. praemetueret | 1. Person 1. praemetuerēmus 2. Person 2. praemetuerētis 3. Person 3. praemetuerent |
| Perfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Imperativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | praemetue! | praemetuite! |
| Futur | 2. Person 2. praemetuito! 3. Person 3. praemetuito! | 2. Person 2. praemetuitōte! 3. Person 3. praemetuunto! |
| Infinitiv | |
|---|---|
| Präsens | praemetuere |
| Perfekt | - |
| Futur | - |
| Partizip | |
|---|---|
| Präsens | praemetuens, praemetuentis |
| Futur | - |
Gerundium
| Genitiv | praemetuendī |
|---|---|
| Dativ | praemetuendō |
| Akkusativ | ad praemetuendum |
| Ablativ | praemetuendō |
Supinum
| - |
praemetuere
intransitives Verb v/i <ō, prae-metuere, - 3.>Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
| Indikativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. praemetuō 2. Person 2. praemetuis 3. Person 3. praemetuit | 1. Person 1. praemetuimus 2. Person 2. praemetuitis 3. Person 3. praemetuunt |
| Futur | 1. Person 1. praemetuam 2. Person 2. praemetues 3. Person 3. praemetuet | 1. Person 1. praemetuemus 2. Person 2. praemetuetis 3. Person 3. praemetuent |
| Imperfekt | 1. Person 1. praemetuebam 2. Person 2. praemetuebās 3. Person 3. praemetuebat | 1. Person 1. praemetuebāmus 2. Person 2. praemetuebātis 3. Person 3. praemetuebant |
| Perfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Futur 2 | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Konjunktiv | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. praemetuam 2. Person 2. praemetuās 3. Person 3. praemetuat | 1. Person 1. praemetuāmus 2. Person 2. praemetuātis 3. Person 3. praemetuant |
| Imperfekt | 1. Person 1. praemetuerem 2. Person 2. praemetuerēs 3. Person 3. praemetueret | 1. Person 1. praemetuerēmus 2. Person 2. praemetuerētis 3. Person 3. praemetuerent |
| Perfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
| Imperativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | praemetue! | praemetuite! |
| Futur | 2. Person 2. praemetuito! 3. Person 3. praemetuito! | 2. Person 2. praemetuitōte! 3. Person 3. praemetuunto! |
| Infinitiv | |
|---|---|
| Präsens | praemetuere |
| Perfekt | - |
| Futur | - |
| Partizip | |
|---|---|
| Präsens | praemetuens, praemetuentis |
| Futur | - |
Gerundium
| Genitiv | praemetuendī |
|---|---|
| Dativ | praemetuendō |
| Akkusativ | ad praemetuendum |
| Ablativ | praemetuendō |
Supinum
| - |