pertimescere
intransitives Verb v/i <timēscō, timuī, - 3.> ||pertimere||Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. pertimēscō 2. Person 2. pertimēscis 3. Person 3. pertimēscit | 1. Person 1. pertimēscimus 2. Person 2. pertimēscitis 3. Person 3. pertimēscunt |
Futur | 1. Person 1. pertimēscam 2. Person 2. pertimēsces 3. Person 3. pertimēscet | 1. Person 1. pertimēscemus 2. Person 2. pertimēscetis 3. Person 3. pertimēscent |
Imperfekt | 1. Person 1. pertimēscebam 2. Person 2. pertimēscebās 3. Person 3. pertimēscebat | 1. Person 1. pertimēscebāmus 2. Person 2. pertimēscebātis 3. Person 3. pertimēscebant |
Perfekt | 1. Person 1. pertimuī 2. Person 2. pertimuisti 3. Person 3. pertimuit | 1. Person 1. pertimuimus 2. Person 2. pertimuistis 3. Person 3. pertimuērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. pertimuerō 2. Person 2. pertimueris 3. Person 3. pertimuerit | 1. Person 1. pertimuerimus 2. Person 2. pertimueritis 3. Person 3. pertimuerint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. pertimueram 2. Person 2. pertimuerās 3. Person 3. pertimuerat | 1. Person 1. pertimuerāmus 2. Person 2. pertimuerātis 3. Person 3. pertimuerant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. pertimēscam 2. Person 2. pertimēscās 3. Person 3. pertimēscat | 1. Person 1. pertimēscāmus 2. Person 2. pertimēscātis 3. Person 3. pertimēscant |
Imperfekt | 1. Person 1. pertimēscerem 2. Person 2. pertimēscerēs 3. Person 3. pertimēsceret | 1. Person 1. pertimēscerēmus 2. Person 2. pertimēscerētis 3. Person 3. pertimēscerent |
Perfekt | 1. Person 1. pertimuerim 2. Person 2. pertimueris 3. Person 3. pertimuerit | 1. Person 1. pertimuerimus 2. Person 2. pertimueritis 3. Person 3. pertimuerint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. pertimuissem 2. Person 2. pertimuissēs 3. Person 3. pertimuisset | 1. Person 1. pertimuissēmus 2. Person 2. pertimuissētis 3. Person 3. pertimuissent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | pertimēsce! | pertimēscite! |
Futur | 2. Person 2. pertimēscito! 3. Person 3. pertimēscito! | 2. Person 2. pertimēscitōte! 3. Person 3. pertimēscunto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | pertimēscere |
Perfekt | pertimuisse |
Futur | - |
Partizip | |
---|---|
Präsens | pertimēscens, pertimēscentis |
Futur | - |
Gerundium
Genitiv | pertimēscendī |
---|---|
Dativ | pertimēscendō |
Akkusativ | ad pertimēscendum |
Ablativ | pertimēscendō |
Supinum
- |
pertimescere
transitives Verb v/t <timēscō, timuī, - 3.> ||pertimere||Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. pertimēscō 2. Person 2. pertimēscis 3. Person 3. pertimēscit | 1. Person 1. pertimēscimus 2. Person 2. pertimēscitis 3. Person 3. pertimēscunt |
Futur | 1. Person 1. pertimēscam 2. Person 2. pertimēsces 3. Person 3. pertimēscet | 1. Person 1. pertimēscemus 2. Person 2. pertimēscetis 3. Person 3. pertimēscent |
Imperfekt | 1. Person 1. pertimēscebam 2. Person 2. pertimēscebās 3. Person 3. pertimēscebat | 1. Person 1. pertimēscebāmus 2. Person 2. pertimēscebātis 3. Person 3. pertimēscebant |
Perfekt | 1. Person 1. pertimuī 2. Person 2. pertimuisti 3. Person 3. pertimuit | 1. Person 1. pertimuimus 2. Person 2. pertimuistis 3. Person 3. pertimuērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. pertimuerō 2. Person 2. pertimueris 3. Person 3. pertimuerit | 1. Person 1. pertimuerimus 2. Person 2. pertimueritis 3. Person 3. pertimuerint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. pertimueram 2. Person 2. pertimuerās 3. Person 3. pertimuerat | 1. Person 1. pertimuerāmus 2. Person 2. pertimuerātis 3. Person 3. pertimuerant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. pertimēscam 2. Person 2. pertimēscās 3. Person 3. pertimēscat | 1. Person 1. pertimēscāmus 2. Person 2. pertimēscātis 3. Person 3. pertimēscant |
Imperfekt | 1. Person 1. pertimēscerem 2. Person 2. pertimēscerēs 3. Person 3. pertimēsceret | 1. Person 1. pertimēscerēmus 2. Person 2. pertimēscerētis 3. Person 3. pertimēscerent |
Perfekt | 1. Person 1. pertimuerim 2. Person 2. pertimueris 3. Person 3. pertimuerit | 1. Person 1. pertimuerimus 2. Person 2. pertimueritis 3. Person 3. pertimuerint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. pertimuissem 2. Person 2. pertimuissēs 3. Person 3. pertimuisset | 1. Person 1. pertimuissēmus 2. Person 2. pertimuissētis 3. Person 3. pertimuissent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | pertimēsce! | pertimēscite! |
Futur | 2. Person 2. pertimēscito! 3. Person 3. pertimēscito! | 2. Person 2. pertimēscitōte! 3. Person 3. pertimēscunto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | pertimēscere |
Perfekt | pertimuisse |
Futur | - |
Partizip | |
---|---|
Präsens | pertimēscens, pertimēscentis |
Futur | - |
Gerundium
Genitiv | pertimēscendī |
---|---|
Dativ | pertimēscendō |
Akkusativ | ad pertimēscendum |
Ablativ | pertimēscendō |
Supinum
- |