persternere
<sternō, strāvī, strātum 3.> (nachklassischnachkl.)Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
| Indikativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. persternō 2. Person 2. persternis 3. Person 3. persternit | 1. Person 1. persternimus 2. Person 2. persternitis 3. Person 3. persternunt |
| Futur | 1. Person 1. persternam 2. Person 2. persternes 3. Person 3. persternet | 1. Person 1. persternemus 2. Person 2. persternetis 3. Person 3. persternent |
| Imperfekt | 1. Person 1. persternebam 2. Person 2. persternebās 3. Person 3. persternebat | 1. Person 1. persternebāmus 2. Person 2. persternebātis 3. Person 3. persternebant |
| Perfekt | 1. Person 1. perstrāvī 2. Person 2. perstrāvisti 3. Person 3. perstrāvit | 1. Person 1. perstrāvimus 2. Person 2. perstrāvistis 3. Person 3. perstrāvērunt |
| Futur 2 | 1. Person 1. perstrāverō 2. Person 2. perstrāveris 3. Person 3. perstrāverit | 1. Person 1. perstrāverimus 2. Person 2. perstrāveritis 3. Person 3. perstrāverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. perstrāveram 2. Person 2. perstrāverās 3. Person 3. perstrāverat | 1. Person 1. perstrāverāmus 2. Person 2. perstrāverātis 3. Person 3. perstrāverant |
| Konjunktiv | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. persternam 2. Person 2. persternās 3. Person 3. persternat | 1. Person 1. persternāmus 2. Person 2. persternātis 3. Person 3. persternant |
| Imperfekt | 1. Person 1. persternerem 2. Person 2. persternerēs 3. Person 3. persterneret | 1. Person 1. persternerēmus 2. Person 2. persternerētis 3. Person 3. persternerent |
| Perfekt | 1. Person 1. perstrāverim 2. Person 2. perstrāveris 3. Person 3. perstrāverit | 1. Person 1. perstrāverimus 2. Person 2. perstrāveritis 3. Person 3. perstrāverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. perstrāvissem 2. Person 2. perstrāvissēs 3. Person 3. perstrāvisset | 1. Person 1. perstrāvissēmus 2. Person 2. perstrāvissētis 3. Person 3. perstrāvissent |
| Imperativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | persterne! | persternite! |
| Futur | 2. Person 2. persternito! 3. Person 3. persternito! | 2. Person 2. persternitōte! 3. Person 3. persternunto! |
| Infinitiv | |
|---|---|
| Präsens | persternere |
| Perfekt | perstrāvisse |
| Futur | perstrātūrum, am, um esse |
| Partizip | |
|---|---|
| Präsens | persternens, persternentis |
| Futur | perstrātūrus, a, um |
Gerundium
| Genitiv | persternendī |
|---|---|
| Dativ | persternendō |
| Akkusativ | ad persternendum |
| Ablativ | persternendō |
Supinum
| perstrātum |