perpavefacere
<faciō, fēcī, factum 3.>T. Maccius Plautus Plaut.Übersicht aller Übersetzungen
- sehr erschreckenper-pavefacereper-pavefacere
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. perpavefaciō 2. Person 2. perpavefacis 3. Person 3. perpavefacit | 1. Person 1. perpavefacimus 2. Person 2. perpavefacitis 3. Person 3. perpavefaciunt |
Futur | 1. Person 1. perpavefaciam 2. Person 2. perpavefaciēs 3. Person 3. perpavefaciet | 1. Person 1. perpavefaciēmus 2. Person 2. perpavefaciētis 3. Person 3. perpavefacient |
Imperfekt | 1. Person 1. perpavefaciēbam 2. Person 2. perpavefaciēbās 3. Person 3. perpavefaciēbat | 1. Person 1. perpavefaciēbāmus 2. Person 2. perpavefaciēbātis 3. Person 3. perpavefaciēbant |
Perfekt | 1. Person 1. perpavefēcī 2. Person 2. perpavefēcīsti 3. Person 3. perpavefēcit | 1. Person 1. perpavefēcimus 2. Person 2. perpavefēcīstis 3. Person 3. perpavefēcērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. perpavefēcerō 2. Person 2. perpavefēceris 3. Person 3. perpavefēcerit | 1. Person 1. perpavefēcerimus 2. Person 2. perpavefēceritis 3. Person 3. perpavefēcerint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. perpavefēceram 2. Person 2. perpavefēcerās 3. Person 3. perpavefēcerat | 1. Person 1. perpavefēcerāmus 2. Person 2. perpavefēcerātis 3. Person 3. perpavefēcerant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. perpavefaciam 2. Person 2. perpavefaciās 3. Person 3. perpavefaciat | 1. Person 1. perpavefaciāmus 2. Person 2. perpavefaciātis 3. Person 3. perpavefaciant |
Imperfekt | 1. Person 1. perpavefacerem 2. Person 2. perpavefacerēs 3. Person 3. perpavefaceret | 1. Person 1. perpavefacerēmus 2. Person 2. perpavefacerētis 3. Person 3. perpavefacerent |
Perfekt | 1. Person 1. perpavefēcerim 2. Person 2. perpavefēceris 3. Person 3. perpavefēcerit | 1. Person 1. perpavefēcerimus 2. Person 2. perpavefēceritis 3. Person 3. perpavefēcerint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. perpavefēcīssem 2. Person 2. perpavefēcīssēs 3. Person 3. perpavefēcīsset | 1. Person 1. perpavefēcissēmus 2. Person 2. perpavefēcissētis 3. Person 3. perpavefēcīssent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | perpaveface! | perpavefacite! |
Futur | 2. Person 2. perpavefacito! 3. Person 3. perpavefacito! | 2. Person 2. perpavefacitōte! 3. Person 3. perpavefaciūnto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | perpavefacere |
Perfekt | perpavefēcīsse |
Futur | perpavefactūrum, am, um esse |
Partizip | |
---|---|
Präsens | perpavefaciēns, perpavefaciēntis |
Futur | perpavefactūrus, a, um |
Gerundium
Genitiv | perpavefaciēndī |
---|---|
Dativ | perpavefaciēndō |
Akkusativ | ad perpavefaciēndum |
Ablativ | perpavefaciēndō |
Supinum
perpavefactum |