pernoscere
<nōscō, nōvī, - 3.>Übersicht aller Übersetzungen
- genau kennenlernen, gründlich erforschenper-nōscereper-nōscere
- per-nōscere Perfektperf
Konjugation
Aktiv
| Indikativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. pernōscō 2. Person 2. pernōscis 3. Person 3. pernōscit | 1. Person 1. pernōscimus 2. Person 2. pernōscitis 3. Person 3. pernōscunt |
| Futur | 1. Person 1. pernōscam 2. Person 2. pernōsces 3. Person 3. pernōscet | 1. Person 1. pernōscemus 2. Person 2. pernōscetis 3. Person 3. pernōscent |
| Imperfekt | 1. Person 1. pernōscebam 2. Person 2. pernōscebās 3. Person 3. pernōscebat | 1. Person 1. pernōscebāmus 2. Person 2. pernōscebātis 3. Person 3. pernōscebant |
| Perfekt | 1. Person 1. pernōvī 2. Person 2. pernōvisti 3. Person 3. pernōvit | 1. Person 1. pernōvimus 2. Person 2. pernōvistis 3. Person 3. pernōvērunt |
| Futur 2 | 1. Person 1. pernōverō 2. Person 2. pernōveris 3. Person 3. pernōverit | 1. Person 1. pernōverimus 2. Person 2. pernōveritis 3. Person 3. pernōverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. pernōveram 2. Person 2. pernōverās 3. Person 3. pernōverat | 1. Person 1. pernōverāmus 2. Person 2. pernōverātis 3. Person 3. pernōverant |
| Konjunktiv | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. pernōscam 2. Person 2. pernōscās 3. Person 3. pernōscat | 1. Person 1. pernōscāmus 2. Person 2. pernōscātis 3. Person 3. pernōscant |
| Imperfekt | 1. Person 1. pernōscerem 2. Person 2. pernōscerēs 3. Person 3. pernōsceret | 1. Person 1. pernōscerēmus 2. Person 2. pernōscerētis 3. Person 3. pernōscerent |
| Perfekt | 1. Person 1. pernōverim 2. Person 2. pernōveris 3. Person 3. pernōverit | 1. Person 1. pernōverimus 2. Person 2. pernōveritis 3. Person 3. pernōverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. pernōvissem 2. Person 2. pernōvissēs 3. Person 3. pernōvisset | 1. Person 1. pernōvissēmus 2. Person 2. pernōvissētis 3. Person 3. pernōvissent |
| Imperativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | pernōsce! | pernōscite! |
| Futur | 2. Person 2. pernōscito! 3. Person 3. pernōscito! | 2. Person 2. pernōscitōte! 3. Person 3. pernōscunto! |
| Infinitiv | |
|---|---|
| Präsens | pernōscere |
| Perfekt | pernōvisse |
| Futur | - |
| Partizip | |
|---|---|
| Präsens | pernōscens, pernōscentis |
| Futur | - |
Gerundium
| Genitiv | pernōscendī |
|---|---|
| Dativ | pernōscendō |
| Akkusativ | ad pernōscendum |
| Ablativ | pernōscendō |
Supinum
| - |