percalescere
<calēscō, caluī, - 3.> poetischpoetÜbersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. percalēscō 2. Person 2. percalēscis 3. Person 3. percalēscit | 1. Person 1. percalēscimus 2. Person 2. percalēscitis 3. Person 3. percalēscunt |
Futur | 1. Person 1. percalēscam 2. Person 2. percalēsces 3. Person 3. percalēscet | 1. Person 1. percalēscemus 2. Person 2. percalēscetis 3. Person 3. percalēscent |
Imperfekt | 1. Person 1. percalēscebam 2. Person 2. percalēscebās 3. Person 3. percalēscebat | 1. Person 1. percalēscebāmus 2. Person 2. percalēscebātis 3. Person 3. percalēscebant |
Perfekt | 1. Person 1. percaluī 2. Person 2. percaluisti 3. Person 3. percaluit | 1. Person 1. percaluimus 2. Person 2. percaluistis 3. Person 3. percaluērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. percaluerō 2. Person 2. percalueris 3. Person 3. percaluerit | 1. Person 1. percaluerimus 2. Person 2. percalueritis 3. Person 3. percaluerint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. percalueram 2. Person 2. percaluerās 3. Person 3. percaluerat | 1. Person 1. percaluerāmus 2. Person 2. percaluerātis 3. Person 3. percaluerant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. percalēscam 2. Person 2. percalēscās 3. Person 3. percalēscat | 1. Person 1. percalēscāmus 2. Person 2. percalēscātis 3. Person 3. percalēscant |
Imperfekt | 1. Person 1. percalēscerem 2. Person 2. percalēscerēs 3. Person 3. percalēsceret | 1. Person 1. percalēscerēmus 2. Person 2. percalēscerētis 3. Person 3. percalēscerent |
Perfekt | 1. Person 1. percaluerim 2. Person 2. percalueris 3. Person 3. percaluerit | 1. Person 1. percaluerimus 2. Person 2. percalueritis 3. Person 3. percaluerint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. percaluissem 2. Person 2. percaluissēs 3. Person 3. percaluisset | 1. Person 1. percaluissēmus 2. Person 2. percaluissētis 3. Person 3. percaluissent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | percalēsce! | percalēscite! |
Futur | 2. Person 2. percalēscito! 3. Person 3. percalēscito! | 2. Person 2. percalēscitōte! 3. Person 3. percalēscunto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | percalēscere |
Perfekt | percaluisse |
Futur | - |
Partizip | |
---|---|
Präsens | percalēscens, percalēscentis |
Futur | - |
Gerundium
Genitiv | percalēscendī |
---|---|
Dativ | percalēscendō |
Akkusativ | ad percalēscendum |
Ablativ | percalēscendō |
Supinum
- |