perbitere
<ō, per-bitere, - 3.> (unklassischunkl.)Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. perbītō 2. Person 2. perbītis 3. Person 3. perbītit | 1. Person 1. perbītimus 2. Person 2. perbītitis 3. Person 3. perbītunt |
Futur | 1. Person 1. perbītam 2. Person 2. perbītes 3. Person 3. perbītet | 1. Person 1. perbītemus 2. Person 2. perbītetis 3. Person 3. perbītent |
Imperfekt | 1. Person 1. perbītebam 2. Person 2. perbītebās 3. Person 3. perbītebat | 1. Person 1. perbītebāmus 2. Person 2. perbītebātis 3. Person 3. perbītebant |
Perfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Futur 2 | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. perbītam 2. Person 2. perbītās 3. Person 3. perbītat | 1. Person 1. perbītāmus 2. Person 2. perbītātis 3. Person 3. perbītant |
Imperfekt | 1. Person 1. perbīterem 2. Person 2. perbīterēs 3. Person 3. perbīteret | 1. Person 1. perbīterēmus 2. Person 2. perbīterētis 3. Person 3. perbīterent |
Perfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - | 1. Person 1. - 2. Person 2. - 3. Person 3. - |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | perbīte! | perbītite! |
Futur | 2. Person 2. perbītito! 3. Person 3. perbītito! | 2. Person 2. perbītitōte! 3. Person 3. perbītunto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | perbītere |
Perfekt | - |
Futur | - |
Partizip | |
---|---|
Präsens | perbītens, perbītentis |
Futur | - |
Gerundium
Genitiv | perbītendī |
---|---|
Dativ | perbītendō |
Akkusativ | ad perbītendum |
Ablativ | perbītendō |
Supinum
- |