obturgescere
<turgēscō, tursī, - 3.> poetischpoetÜbersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. obturgēscō 2. Person 2. obturgēscis 3. Person 3. obturgēscit | 1. Person 1. obturgēscimus 2. Person 2. obturgēscitis 3. Person 3. obturgēscunt |
Futur | 1. Person 1. obturgēscam 2. Person 2. obturgēsces 3. Person 3. obturgēscet | 1. Person 1. obturgēscemus 2. Person 2. obturgēscetis 3. Person 3. obturgēscent |
Imperfekt | 1. Person 1. obturgēscebam 2. Person 2. obturgēscebās 3. Person 3. obturgēscebat | 1. Person 1. obturgēscebāmus 2. Person 2. obturgēscebātis 3. Person 3. obturgēscebant |
Perfekt | 1. Person 1. obtursī 2. Person 2. obtursisti 3. Person 3. obtursit | 1. Person 1. obtursimus 2. Person 2. obtursistis 3. Person 3. obtursērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. obturserō 2. Person 2. obturseris 3. Person 3. obturserit | 1. Person 1. obturserimus 2. Person 2. obturseritis 3. Person 3. obturserint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. obturseram 2. Person 2. obturserās 3. Person 3. obturserat | 1. Person 1. obturserāmus 2. Person 2. obturserātis 3. Person 3. obturserant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. obturgēscam 2. Person 2. obturgēscās 3. Person 3. obturgēscat | 1. Person 1. obturgēscāmus 2. Person 2. obturgēscātis 3. Person 3. obturgēscant |
Imperfekt | 1. Person 1. obturgēscerem 2. Person 2. obturgēscerēs 3. Person 3. obturgēsceret | 1. Person 1. obturgēscerēmus 2. Person 2. obturgēscerētis 3. Person 3. obturgēscerent |
Perfekt | 1. Person 1. obturserim 2. Person 2. obturseris 3. Person 3. obturserit | 1. Person 1. obturserimus 2. Person 2. obturseritis 3. Person 3. obturserint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. obtursissem 2. Person 2. obtursissēs 3. Person 3. obtursisset | 1. Person 1. obtursissēmus 2. Person 2. obtursissētis 3. Person 3. obtursissent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | obturgēsce! | obturgēscite! |
Futur | 2. Person 2. obturgēscito! 3. Person 3. obturgēscito! | 2. Person 2. obturgēscitōte! 3. Person 3. obturgēscunto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | obturgēscere |
Perfekt | obtursisse |
Futur | - |
Partizip | |
---|---|
Präsens | obturgēscens, obturgēscentis |
Futur | - |
Gerundium
Genitiv | obturgēscendī |
---|---|
Dativ | obturgēscendō |
Akkusativ | ad obturgēscendum |
Ablativ | obturgēscendō |
Supinum
- |