obtemperare
<ō, āvī, ātum 1.>Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
| Indikativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. obtemperō 2. Person 2. obtemperās 3. Person 3. obtemperat | 1. Person 1. obtemperāmus 2. Person 2. obtemperātis 3. Person 3. obtemperant |
| Futur | 1. Person 1. obtemperābō 2. Person 2. obtemperābis 3. Person 3. obtemperābit | 1. Person 1. obtemperābimus 2. Person 2. obtemperābitis 3. Person 3. obtemperābunt |
| Imperfekt | 1. Person 1. obtemperābam 2. Person 2. obtemperābās 3. Person 3. obtemperābat | 1. Person 1. obtemperābāmus 2. Person 2. obtemperābātis 3. Person 3. obtemperābant |
| Perfekt | 1. Person 1. obtemperāvī 2. Person 2. obtemperāvisti 3. Person 3. obtemperāvit | 1. Person 1. obtemperāvimus 2. Person 2. obtemperāvistis 3. Person 3. obtemperāvērunt |
| Futur 2 | 1. Person 1. obtemperāverō 2. Person 2. obtemperāveris 3. Person 3. obtemperāverit | 1. Person 1. obtemperāverimus 2. Person 2. obtemperāveritis 3. Person 3. obtemperāverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. obtemperāveram 2. Person 2. obtemperāverās 3. Person 3. obtemperāverat | 1. Person 1. obtemperāverāmus 2. Person 2. obtemperāverātis 3. Person 3. obtemperāverant |
| Konjunktiv | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. obtemperem 2. Person 2. obtemperēs 3. Person 3. obtemperet | 1. Person 1. obtemperēmus 2. Person 2. obtemperētis 3. Person 3. obtemperent |
| Imperfekt | 1. Person 1. obtemperārem 2. Person 2. obtemperārēs 3. Person 3. obtemperāret | 1. Person 1. obtemperārēmus 2. Person 2. obtemperārētis 3. Person 3. obtemperārent |
| Perfekt | 1. Person 1. obtemperāverim 2. Person 2. obtemperāveris 3. Person 3. obtemperāverit | 1. Person 1. obtemperāverimus 2. Person 2. obtemperāveritis 3. Person 3. obtemperāverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. obtemperāvissem 2. Person 2. obtemperāvissēs 3. Person 3. obtemperāvisset | 1. Person 1. obtemperāvissēmus 2. Person 2. obtemperāvissētis 3. Person 3. obtemperāvissent |
| Imperativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | obtemperā! | obtemperāte! |
| Futur | 2. Person 2. obtemperāto! 3. Person 3. obtemperāto! | 2. Person 2. obtemperātōte! 3. Person 3. obtemperanto! |
| Infinitiv | |
|---|---|
| Präsens | obtemperāre |
| Perfekt | obtemperāvisse |
| Futur | obtemperātūrum, am, um esse |
| Partizip | |
|---|---|
| Präsens | obtemperāns, obtemperantis |
| Futur | obtemperātūrus, a, um |
Gerundium
| Genitiv | obtemperandī |
|---|---|
| Dativ | obtemperandō |
| Akkusativ | ad obtemperandum |
| Ablativ | obtemperandō |
Supinum
| obtemperātum |