obtegere
<tegō, tēxī, tēctum 3.>Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. obtegō 2. Person 2. obtegis 3. Person 3. obtegit | 1. Person 1. obtegimus 2. Person 2. obtegitis 3. Person 3. obtegunt |
Futur | 1. Person 1. obtegam 2. Person 2. obteges 3. Person 3. obteget | 1. Person 1. obtegemus 2. Person 2. obtegetis 3. Person 3. obtegent |
Imperfekt | 1. Person 1. obtegebam 2. Person 2. obtegebās 3. Person 3. obtegebat | 1. Person 1. obtegebāmus 2. Person 2. obtegebātis 3. Person 3. obtegebant |
Perfekt | 1. Person 1. obtēxī 2. Person 2. obtēxisti 3. Person 3. obtēxit | 1. Person 1. obtēximus 2. Person 2. obtēxistis 3. Person 3. obtēxērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. obtēxerō 2. Person 2. obtēxeris 3. Person 3. obtēxerit | 1. Person 1. obtēxerimus 2. Person 2. obtēxeritis 3. Person 3. obtēxerint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. obtēxeram 2. Person 2. obtēxerās 3. Person 3. obtēxerat | 1. Person 1. obtēxerāmus 2. Person 2. obtēxerātis 3. Person 3. obtēxerant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. obtegam 2. Person 2. obtegās 3. Person 3. obtegat | 1. Person 1. obtegāmus 2. Person 2. obtegātis 3. Person 3. obtegant |
Imperfekt | 1. Person 1. obtegerem 2. Person 2. obtegerēs 3. Person 3. obtegeret | 1. Person 1. obtegerēmus 2. Person 2. obtegerētis 3. Person 3. obtegerent |
Perfekt | 1. Person 1. obtēxerim 2. Person 2. obtēxeris 3. Person 3. obtēxerit | 1. Person 1. obtēxerimus 2. Person 2. obtēxeritis 3. Person 3. obtēxerint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. obtēxissem 2. Person 2. obtēxissēs 3. Person 3. obtēxisset | 1. Person 1. obtēxissēmus 2. Person 2. obtēxissētis 3. Person 3. obtēxissent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | obtege! | obtegite! |
Futur | 2. Person 2. obtegito! 3. Person 3. obtegito! | 2. Person 2. obtegitōte! 3. Person 3. obtegunto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | obtegere |
Perfekt | obtēxisse |
Futur | obtēctūrum, am, um esse |
Partizip | |
---|---|
Präsens | obtegens, obtegentis |
Futur | obtēctūrus, a, um |
Gerundium
Genitiv | obtegendī |
---|---|
Dativ | obtegendō |
Akkusativ | ad obtegendum |
Ablativ | obtegendō |
Supinum
obtēctum |