intervellere
<vellō, vellī/vulsī, vulsum 3.> (nachklassischnachkl.)Übersicht aller Übersetzungen
- mitten herausreißeninter-vellereinter-vellere
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. intervellō 2. Person 2. intervellis 3. Person 3. intervellit | 1. Person 1. intervellimus 2. Person 2. intervellitis 3. Person 3. intervellunt |
Futur | 1. Person 1. intervellam 2. Person 2. intervelles 3. Person 3. intervellet | 1. Person 1. intervellemus 2. Person 2. intervelletis 3. Person 3. intervellent |
Imperfekt | 1. Person 1. intervellebam 2. Person 2. intervellebās 3. Person 3. intervellebat | 1. Person 1. intervellebāmus 2. Person 2. intervellebātis 3. Person 3. intervellebant |
Perfekt | 1. Person 1. intervulsī 2. Person 2. intervulsisti 3. Person 3. intervulsit | 1. Person 1. intervulsimus 2. Person 2. intervulsistis 3. Person 3. intervulsērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. intervulserō 2. Person 2. intervulseris 3. Person 3. intervulserit | 1. Person 1. intervulserimus 2. Person 2. intervulseritis 3. Person 3. intervulserint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. intervulseram 2. Person 2. intervulserās 3. Person 3. intervulserat | 1. Person 1. intervulserāmus 2. Person 2. intervulserātis 3. Person 3. intervulserant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. intervellam 2. Person 2. intervellās 3. Person 3. intervellat | 1. Person 1. intervellāmus 2. Person 2. intervellātis 3. Person 3. intervellant |
Imperfekt | 1. Person 1. intervellerem 2. Person 2. intervellerēs 3. Person 3. intervelleret | 1. Person 1. intervellerēmus 2. Person 2. intervellerētis 3. Person 3. intervellerent |
Perfekt | 1. Person 1. intervulserim 2. Person 2. intervulseris 3. Person 3. intervulserit | 1. Person 1. intervulserimus 2. Person 2. intervulseritis 3. Person 3. intervulserint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. intervulsissem 2. Person 2. intervulsissēs 3. Person 3. intervulsisset | 1. Person 1. intervulsissēmus 2. Person 2. intervulsissētis 3. Person 3. intervulsissent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | intervelle! | intervellite! |
Futur | 2. Person 2. intervellito! 3. Person 3. intervellito! | 2. Person 2. intervellitōte! 3. Person 3. intervellunto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | intervellere |
Perfekt | intervulsisse |
Futur | intervulsūrum, am, um esse |
Partizip | |
---|---|
Präsens | intervellens, intervellentis |
Futur | intervulsūrus, a, um |
Gerundium
Genitiv | intervellendī |
---|---|
Dativ | intervellendō |
Akkusativ | ad intervellendum |
Ablativ | intervellendō |
Supinum
intervulsum |