Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. intertrahō 2. Person 2. intertrahis 3. Person 3. intertrahit | 1. Person 1. intertrahimus 2. Person 2. intertrahitis 3. Person 3. intertrahunt |
Futur | 1. Person 1. intertraham 2. Person 2. intertrahes 3. Person 3. intertrahet | 1. Person 1. intertrahemus 2. Person 2. intertrahetis 3. Person 3. intertrahent |
Imperfekt | 1. Person 1. intertrahebam 2. Person 2. intertrahebās 3. Person 3. intertrahebat | 1. Person 1. intertrahebāmus 2. Person 2. intertrahebātis 3. Person 3. intertrahebant |
Perfekt | 1. Person 1. intertrāxī 2. Person 2. intertrāxisti 3. Person 3. intertrāxit | 1. Person 1. intertrāximus 2. Person 2. intertrāxistis 3. Person 3. intertrāxērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. intertrāxerō 2. Person 2. intertrāxeris 3. Person 3. intertrāxerit | 1. Person 1. intertrāxerimus 2. Person 2. intertrāxeritis 3. Person 3. intertrāxerint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. intertrāxeram 2. Person 2. intertrāxerās 3. Person 3. intertrāxerat | 1. Person 1. intertrāxerāmus 2. Person 2. intertrāxerātis 3. Person 3. intertrāxerant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. intertraham 2. Person 2. intertrahās 3. Person 3. intertrahat | 1. Person 1. intertrahāmus 2. Person 2. intertrahātis 3. Person 3. intertrahant |
Imperfekt | 1. Person 1. intertraherem 2. Person 2. intertraherēs 3. Person 3. intertraheret | 1. Person 1. intertraherēmus 2. Person 2. intertraherētis 3. Person 3. intertraherent |
Perfekt | 1. Person 1. intertrāxerim 2. Person 2. intertrāxeris 3. Person 3. intertrāxerit | 1. Person 1. intertrāxerimus 2. Person 2. intertrāxeritis 3. Person 3. intertrāxerint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. intertrāxissem 2. Person 2. intertrāxissēs 3. Person 3. intertrāxisset | 1. Person 1. intertrāxissēmus 2. Person 2. intertrāxissētis 3. Person 3. intertrāxissent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | intertrahe! | intertrahite! |
Futur | 2. Person 2. intertrahito! 3. Person 3. intertrahito! | 2. Person 2. intertrahitōte! 3. Person 3. intertrahunto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | intertrahere |
Perfekt | intertrāxisse |
Futur | intertractūrum, am, um esse |
Partizip | |
---|---|
Präsens | intertrahens, intertrahentis |
Futur | intertractūrus, a, um |
Gerundium
Genitiv | intertrahendī |
---|---|
Dativ | intertrahendō |
Akkusativ | ad intertrahendum |
Ablativ | intertrahendō |
Supinum
intertractum |