intersternere
<sternō, strāvī, strātum 3.> (nachklassischnachkl.)Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
| Indikativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. intersternō 2. Person 2. intersternis 3. Person 3. intersternit | 1. Person 1. intersternimus 2. Person 2. intersternitis 3. Person 3. intersternunt |
| Futur | 1. Person 1. intersternam 2. Person 2. intersternes 3. Person 3. intersternet | 1. Person 1. intersternemus 2. Person 2. intersternetis 3. Person 3. intersternent |
| Imperfekt | 1. Person 1. intersternebam 2. Person 2. intersternebās 3. Person 3. intersternebat | 1. Person 1. intersternebāmus 2. Person 2. intersternebātis 3. Person 3. intersternebant |
| Perfekt | 1. Person 1. interstrāvī 2. Person 2. interstrāvisti 3. Person 3. interstrāvit | 1. Person 1. interstrāvimus 2. Person 2. interstrāvistis 3. Person 3. interstrāvērunt |
| Futur 2 | 1. Person 1. interstrāverō 2. Person 2. interstrāveris 3. Person 3. interstrāverit | 1. Person 1. interstrāverimus 2. Person 2. interstrāveritis 3. Person 3. interstrāverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. interstrāveram 2. Person 2. interstrāverās 3. Person 3. interstrāverat | 1. Person 1. interstrāverāmus 2. Person 2. interstrāverātis 3. Person 3. interstrāverant |
| Konjunktiv | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. intersternam 2. Person 2. intersternās 3. Person 3. intersternat | 1. Person 1. intersternāmus 2. Person 2. intersternātis 3. Person 3. intersternant |
| Imperfekt | 1. Person 1. intersternerem 2. Person 2. intersternerēs 3. Person 3. intersterneret | 1. Person 1. intersternerēmus 2. Person 2. intersternerētis 3. Person 3. intersternerent |
| Perfekt | 1. Person 1. interstrāverim 2. Person 2. interstrāveris 3. Person 3. interstrāverit | 1. Person 1. interstrāverimus 2. Person 2. interstrāveritis 3. Person 3. interstrāverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. interstrāvissem 2. Person 2. interstrāvissēs 3. Person 3. interstrāvisset | 1. Person 1. interstrāvissēmus 2. Person 2. interstrāvissētis 3. Person 3. interstrāvissent |
| Imperativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | intersterne! | intersternite! |
| Futur | 2. Person 2. intersternito! 3. Person 3. intersternito! | 2. Person 2. intersternitōte! 3. Person 3. intersternunto! |
| Infinitiv | |
|---|---|
| Präsens | intersternere |
| Perfekt | interstrāvisse |
| Futur | interstrātūrum, am, um esse |
| Partizip | |
|---|---|
| Präsens | intersternens, intersternentis |
| Futur | interstrātūrus, a, um |
Gerundium
| Genitiv | intersternendī |
|---|---|
| Dativ | intersternendō |
| Akkusativ | ad intersternendum |
| Ablativ | intersternendō |
Supinum
| interstrātum |