interquiescere
<quiēscō, quiēvī, - 3.>Übersicht aller Übersetzungen
- dazwischen ausruhen, eine Pause macheninter-quiēscereinter-quiēscere
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. interquiēscō 2. Person 2. interquiēscis 3. Person 3. interquiēscit | 1. Person 1. interquiēscimus 2. Person 2. interquiēscitis 3. Person 3. interquiēscunt |
Futur | 1. Person 1. interquiēscam 2. Person 2. interquiēsces 3. Person 3. interquiēscet | 1. Person 1. interquiēscemus 2. Person 2. interquiēscetis 3. Person 3. interquiēscent |
Imperfekt | 1. Person 1. interquiēscebam 2. Person 2. interquiēscebās 3. Person 3. interquiēscebat | 1. Person 1. interquiēscebāmus 2. Person 2. interquiēscebātis 3. Person 3. interquiēscebant |
Perfekt | 1. Person 1. interquiēvī 2. Person 2. interquiēvisti 3. Person 3. interquiēvit | 1. Person 1. interquiēvimus 2. Person 2. interquiēvistis 3. Person 3. interquiēvērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. interquiēverō 2. Person 2. interquiēveris 3. Person 3. interquiēverit | 1. Person 1. interquiēverimus 2. Person 2. interquiēveritis 3. Person 3. interquiēverint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. interquiēveram 2. Person 2. interquiēverās 3. Person 3. interquiēverat | 1. Person 1. interquiēverāmus 2. Person 2. interquiēverātis 3. Person 3. interquiēverant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. interquiēscam 2. Person 2. interquiēscās 3. Person 3. interquiēscat | 1. Person 1. interquiēscāmus 2. Person 2. interquiēscātis 3. Person 3. interquiēscant |
Imperfekt | 1. Person 1. interquiēscerem 2. Person 2. interquiēscerēs 3. Person 3. interquiēsceret | 1. Person 1. interquiēscerēmus 2. Person 2. interquiēscerētis 3. Person 3. interquiēscerent |
Perfekt | 1. Person 1. interquiēverim 2. Person 2. interquiēveris 3. Person 3. interquiēverit | 1. Person 1. interquiēverimus 2. Person 2. interquiēveritis 3. Person 3. interquiēverint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. interquiēvissem 2. Person 2. interquiēvissēs 3. Person 3. interquiēvisset | 1. Person 1. interquiēvissēmus 2. Person 2. interquiēvissētis 3. Person 3. interquiēvissent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | interquiēsce! | interquiēscite! |
Futur | 2. Person 2. interquiēscito! 3. Person 3. interquiēscito! | 2. Person 2. interquiēscitōte! 3. Person 3. interquiēscunto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | interquiēscere |
Perfekt | interquiēvisse |
Futur | - |
Partizip | |
---|---|
Präsens | interquiēscens, interquiēscentis |
Futur | - |
Gerundium
Genitiv | interquiēscendī |
---|---|
Dativ | interquiēscendō |
Akkusativ | ad interquiēscendum |
Ablativ | interquiēscendō |
Supinum
- |