internecare
<ō, (āvī), ātum 1.> (vorklassischvkl.,nachklassisch nachkl.)Übersicht aller Übersetzungen
- hinmorden, vernichteninter-necāreinter-necāre
Konjugation
Aktiv
| Indikativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. internecō 2. Person 2. internecās 3. Person 3. internecat | 1. Person 1. internecāmus 2. Person 2. internecātis 3. Person 3. internecant |
| Futur | 1. Person 1. internecābō 2. Person 2. internecābis 3. Person 3. internecābit | 1. Person 1. internecābimus 2. Person 2. internecābitis 3. Person 3. internecābunt |
| Imperfekt | 1. Person 1. internecābam 2. Person 2. internecābās 3. Person 3. internecābat | 1. Person 1. internecābāmus 2. Person 2. internecābātis 3. Person 3. internecābant |
| Perfekt | 1. Person 1. internecāvī 2. Person 2. internecāvisti 3. Person 3. internecāvit | 1. Person 1. internecāvimus 2. Person 2. internecāvistis 3. Person 3. internecāvērunt |
| Futur 2 | 1. Person 1. internecāverō 2. Person 2. internecāveris 3. Person 3. internecāverit | 1. Person 1. internecāverimus 2. Person 2. internecāveritis 3. Person 3. internecāverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. internecāveram 2. Person 2. internecāverās 3. Person 3. internecāverat | 1. Person 1. internecāverāmus 2. Person 2. internecāverātis 3. Person 3. internecāverant |
| Konjunktiv | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. internecem 2. Person 2. internecēs 3. Person 3. internecet | 1. Person 1. internecēmus 2. Person 2. internecētis 3. Person 3. internecent |
| Imperfekt | 1. Person 1. internecārem 2. Person 2. internecārēs 3. Person 3. internecāret | 1. Person 1. internecārēmus 2. Person 2. internecārētis 3. Person 3. internecārent |
| Perfekt | 1. Person 1. internecāverim 2. Person 2. internecāveris 3. Person 3. internecāverit | 1. Person 1. internecāverimus 2. Person 2. internecāveritis 3. Person 3. internecāverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. internecāvissem 2. Person 2. internecāvissēs 3. Person 3. internecāvisset | 1. Person 1. internecāvissēmus 2. Person 2. internecāvissētis 3. Person 3. internecāvissent |
| Imperativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | internecā! | internecāte! |
| Futur | 2. Person 2. internecāto! 3. Person 3. internecāto! | 2. Person 2. internecātōte! 3. Person 3. internecanto! |
| Infinitiv | |
|---|---|
| Präsens | internecāre |
| Perfekt | internecāvisse |
| Futur | internecātūrum, am, um esse |
| Partizip | |
|---|---|
| Präsens | internecāns, internecantis |
| Futur | internecātūrus, a, um |
Gerundium
| Genitiv | internecandī |
|---|---|
| Dativ | internecandō |
| Akkusativ | ad internecandum |
| Ablativ | internecandō |
Supinum
| internecātum |