impetrire
<iō, īvī, ītum 4.>Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. impetrīō 2. Person 2. impetrīs 3. Person 3. impetrīt | 1. Person 1. impetrīmus 2. Person 2. impetrītis 3. Person 3. impetrīunt |
Futur | 1. Person 1. impetrīam 2. Person 2. impetrīes 3. Person 3. impetrīet | 1. Person 1. impetrīemus 2. Person 2. impetrīetis 3. Person 3. impetrīent |
Imperfekt | 1. Person 1. impetrīebam 2. Person 2. impetrīebās 3. Person 3. impetrīebat | 1. Person 1. impetrīebāmus 2. Person 2. impetrīebātis 3. Person 3. impetrīebant |
Perfekt | 1. Person 1. impetrīvī 2. Person 2. impetrīvisti 3. Person 3. impetrīvit | 1. Person 1. impetrīvimus 2. Person 2. impetrīvistis 3. Person 3. impetrīvērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. impetrīverō 2. Person 2. impetrīveris 3. Person 3. impetrīverit | 1. Person 1. impetrīverimus 2. Person 2. impetrīveritis 3. Person 3. impetrīverint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. impetrīveram 2. Person 2. impetrīverās 3. Person 3. impetrīverat | 1. Person 1. impetrīverāmus 2. Person 2. impetrīverātis 3. Person 3. impetrīverant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. impetrīam 2. Person 2. impetrīās 3. Person 3. impetrīat | 1. Person 1. impetrīāmus 2. Person 2. impetrīātis 3. Person 3. impetrīant |
Imperfekt | 1. Person 1. impetrīrem 2. Person 2. impetrīrēs 3. Person 3. impetrīret | 1. Person 1. impetrīrēmus 2. Person 2. impetrīrētis 3. Person 3. impetrīrent |
Perfekt | 1. Person 1. impetrīverim 2. Person 2. impetrīveris 3. Person 3. impetrīverit | 1. Person 1. impetrīverimus 2. Person 2. impetrīveritis 3. Person 3. impetrīverint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. impetrīvissem 2. Person 2. impetrīvissēs 3. Person 3. impetrīvisset | 1. Person 1. impetrīvissēmus 2. Person 2. impetrīvissētis 3. Person 3. impetrīvissent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | impetrī! | impetrīte! |
Futur | 2. Person 2. impetrīto! 3. Person 3. impetrīto! | 2. Person 2. impetrītōte! 3. Person 3. impetrīunto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | impetrīre |
Perfekt | impetrīvisse |
Futur | impetrītūrum, am, um esse |
Partizip | |
---|---|
Präsens | impetrīens, impetrīentis |
Futur | impetrītūrus, a, um |
Gerundium
Genitiv | impetrīendī |
---|---|
Dativ | impetrīendō |
Akkusativ | ad impetrīendum |
Ablativ | impetrīendō |
Supinum
impetrītum |