impetrire
<iō, īvī, ītum 4.>Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
| Indikativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. impetrīō 2. Person 2. impetrīs 3. Person 3. impetrīt | 1. Person 1. impetrīmus 2. Person 2. impetrītis 3. Person 3. impetrīunt |
| Futur | 1. Person 1. impetrīam 2. Person 2. impetrīes 3. Person 3. impetrīet | 1. Person 1. impetrīemus 2. Person 2. impetrīetis 3. Person 3. impetrīent |
| Imperfekt | 1. Person 1. impetrīebam 2. Person 2. impetrīebās 3. Person 3. impetrīebat | 1. Person 1. impetrīebāmus 2. Person 2. impetrīebātis 3. Person 3. impetrīebant |
| Perfekt | 1. Person 1. impetrīvī 2. Person 2. impetrīvisti 3. Person 3. impetrīvit | 1. Person 1. impetrīvimus 2. Person 2. impetrīvistis 3. Person 3. impetrīvērunt |
| Futur 2 | 1. Person 1. impetrīverō 2. Person 2. impetrīveris 3. Person 3. impetrīverit | 1. Person 1. impetrīverimus 2. Person 2. impetrīveritis 3. Person 3. impetrīverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. impetrīveram 2. Person 2. impetrīverās 3. Person 3. impetrīverat | 1. Person 1. impetrīverāmus 2. Person 2. impetrīverātis 3. Person 3. impetrīverant |
| Konjunktiv | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. impetrīam 2. Person 2. impetrīās 3. Person 3. impetrīat | 1. Person 1. impetrīāmus 2. Person 2. impetrīātis 3. Person 3. impetrīant |
| Imperfekt | 1. Person 1. impetrīrem 2. Person 2. impetrīrēs 3. Person 3. impetrīret | 1. Person 1. impetrīrēmus 2. Person 2. impetrīrētis 3. Person 3. impetrīrent |
| Perfekt | 1. Person 1. impetrīverim 2. Person 2. impetrīveris 3. Person 3. impetrīverit | 1. Person 1. impetrīverimus 2. Person 2. impetrīveritis 3. Person 3. impetrīverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. impetrīvissem 2. Person 2. impetrīvissēs 3. Person 3. impetrīvisset | 1. Person 1. impetrīvissēmus 2. Person 2. impetrīvissētis 3. Person 3. impetrīvissent |
| Imperativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | impetrī! | impetrīte! |
| Futur | 2. Person 2. impetrīto! 3. Person 3. impetrīto! | 2. Person 2. impetrītōte! 3. Person 3. impetrīunto! |
| Infinitiv | |
|---|---|
| Präsens | impetrīre |
| Perfekt | impetrīvisse |
| Futur | impetrītūrum, am, um esse |
| Partizip | |
|---|---|
| Präsens | impetrīens, impetrīentis |
| Futur | impetrītūrus, a, um |
Gerundium
| Genitiv | impetrīendī |
|---|---|
| Dativ | impetrīendō |
| Akkusativ | ad impetrīendum |
| Ablativ | impetrīendō |
Supinum
| impetrītum |