horrescere
intransitives Verb v/i <horrēscō, horruī, - 3.> ||horrere||Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. horrēscō 2. Person 2. horrēscis 3. Person 3. horrēscit | 1. Person 1. horrēscimus 2. Person 2. horrēscitis 3. Person 3. horrēscunt |
Futur | 1. Person 1. horrēscam 2. Person 2. horrēsces 3. Person 3. horrēscet | 1. Person 1. horrēscemus 2. Person 2. horrēscetis 3. Person 3. horrēscent |
Imperfekt | 1. Person 1. horrēscebam 2. Person 2. horrēscebās 3. Person 3. horrēscebat | 1. Person 1. horrēscebāmus 2. Person 2. horrēscebātis 3. Person 3. horrēscebant |
Perfekt | 1. Person 1. horruī 2. Person 2. horruisti 3. Person 3. horruit | 1. Person 1. horruimus 2. Person 2. horruistis 3. Person 3. horruērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. horruerō 2. Person 2. horrueris 3. Person 3. horruerit | 1. Person 1. horruerimus 2. Person 2. horrueritis 3. Person 3. horruerint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. horrueram 2. Person 2. horruerās 3. Person 3. horruerat | 1. Person 1. horruerāmus 2. Person 2. horruerātis 3. Person 3. horruerant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. horrēscam 2. Person 2. horrēscās 3. Person 3. horrēscat | 1. Person 1. horrēscāmus 2. Person 2. horrēscātis 3. Person 3. horrēscant |
Imperfekt | 1. Person 1. horrēscerem 2. Person 2. horrēscerēs 3. Person 3. horrēsceret | 1. Person 1. horrēscerēmus 2. Person 2. horrēscerētis 3. Person 3. horrēscerent |
Perfekt | 1. Person 1. horruerim 2. Person 2. horrueris 3. Person 3. horruerit | 1. Person 1. horruerimus 2. Person 2. horrueritis 3. Person 3. horruerint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. horruissem 2. Person 2. horruissēs 3. Person 3. horruisset | 1. Person 1. horruissēmus 2. Person 2. horruissētis 3. Person 3. horruissent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | horrēsce! | horrēscite! |
Futur | 2. Person 2. horrēscito! 3. Person 3. horrēscito! | 2. Person 2. horrēscitōte! 3. Person 3. horrēscunto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | horrēscere |
Perfekt | horruisse |
Futur | - |
Partizip | |
---|---|
Präsens | horrēscens, horrēscentis |
Futur | - |
Gerundium
Genitiv | horrēscendī |
---|---|
Dativ | horrēscendō |
Akkusativ | ad horrēscendum |
Ablativ | horrēscendō |
Supinum
- |
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. horrēscō 2. Person 2. horrēscis 3. Person 3. horrēscit | 1. Person 1. horrēscimus 2. Person 2. horrēscitis 3. Person 3. horrēscunt |
Futur | 1. Person 1. horrēscam 2. Person 2. horrēsces 3. Person 3. horrēscet | 1. Person 1. horrēscemus 2. Person 2. horrēscetis 3. Person 3. horrēscent |
Imperfekt | 1. Person 1. horrēscebam 2. Person 2. horrēscebās 3. Person 3. horrēscebat | 1. Person 1. horrēscebāmus 2. Person 2. horrēscebātis 3. Person 3. horrēscebant |
Perfekt | 1. Person 1. horruī 2. Person 2. horruisti 3. Person 3. horruit | 1. Person 1. horruimus 2. Person 2. horruistis 3. Person 3. horruērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. horruerō 2. Person 2. horrueris 3. Person 3. horruerit | 1. Person 1. horruerimus 2. Person 2. horrueritis 3. Person 3. horruerint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. horrueram 2. Person 2. horruerās 3. Person 3. horruerat | 1. Person 1. horruerāmus 2. Person 2. horruerātis 3. Person 3. horruerant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. horrēscam 2. Person 2. horrēscās 3. Person 3. horrēscat | 1. Person 1. horrēscāmus 2. Person 2. horrēscātis 3. Person 3. horrēscant |
Imperfekt | 1. Person 1. horrēscerem 2. Person 2. horrēscerēs 3. Person 3. horrēsceret | 1. Person 1. horrēscerēmus 2. Person 2. horrēscerētis 3. Person 3. horrēscerent |
Perfekt | 1. Person 1. horruerim 2. Person 2. horrueris 3. Person 3. horruerit | 1. Person 1. horruerimus 2. Person 2. horrueritis 3. Person 3. horruerint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. horruissem 2. Person 2. horruissēs 3. Person 3. horruisset | 1. Person 1. horruissēmus 2. Person 2. horruissētis 3. Person 3. horruissent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | horrēsce! | horrēscite! |
Futur | 2. Person 2. horrēscito! 3. Person 3. horrēscito! | 2. Person 2. horrēscitōte! 3. Person 3. horrēscunto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | horrēscere |
Perfekt | horruisse |
Futur | - |
Partizip | |
---|---|
Präsens | horrēscens, horrēscentis |
Futur | - |
Gerundium
Genitiv | horrēscendī |
---|---|
Dativ | horrēscendō |
Akkusativ | ad horrēscendum |
Ablativ | horrēscendō |
Supinum
- |