exululare
<ō, āvī, ātum 1.> poetischpoetÜbersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
| Indikativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. exululō 2. Person 2. exululās 3. Person 3. exululat | 1. Person 1. exululāmus 2. Person 2. exululātis 3. Person 3. exululant |
| Futur | 1. Person 1. exululābō 2. Person 2. exululābis 3. Person 3. exululābit | 1. Person 1. exululābimus 2. Person 2. exululābitis 3. Person 3. exululābunt |
| Imperfekt | 1. Person 1. exululābam 2. Person 2. exululābās 3. Person 3. exululābat | 1. Person 1. exululābāmus 2. Person 2. exululābātis 3. Person 3. exululābant |
| Perfekt | 1. Person 1. exululāvī 2. Person 2. exululāvisti 3. Person 3. exululāvit | 1. Person 1. exululāvimus 2. Person 2. exululāvistis 3. Person 3. exululāvērunt |
| Futur 2 | 1. Person 1. exululāverō 2. Person 2. exululāveris 3. Person 3. exululāverit | 1. Person 1. exululāverimus 2. Person 2. exululāveritis 3. Person 3. exululāverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. exululāveram 2. Person 2. exululāverās 3. Person 3. exululāverat | 1. Person 1. exululāverāmus 2. Person 2. exululāverātis 3. Person 3. exululāverant |
| Konjunktiv | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. exululem 2. Person 2. exululēs 3. Person 3. exululet | 1. Person 1. exululēmus 2. Person 2. exululētis 3. Person 3. exululent |
| Imperfekt | 1. Person 1. exululārem 2. Person 2. exululārēs 3. Person 3. exululāret | 1. Person 1. exululārēmus 2. Person 2. exululārētis 3. Person 3. exululārent |
| Perfekt | 1. Person 1. exululāverim 2. Person 2. exululāveris 3. Person 3. exululāverit | 1. Person 1. exululāverimus 2. Person 2. exululāveritis 3. Person 3. exululāverint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. exululāvissem 2. Person 2. exululāvissēs 3. Person 3. exululāvisset | 1. Person 1. exululāvissēmus 2. Person 2. exululāvissētis 3. Person 3. exululāvissent |
| Imperativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | exululā! | exululāte! |
| Futur | 2. Person 2. exululāto! 3. Person 3. exululāto! | 2. Person 2. exululātōte! 3. Person 3. exululanto! |
| Infinitiv | |
|---|---|
| Präsens | exululāre |
| Perfekt | exululāvisse |
| Futur | exululātūrum, am, um esse |
| Partizip | |
|---|---|
| Präsens | exululāns, exululantis |
| Futur | exululātūrus, a, um |
Gerundium
| Genitiv | exululandī |
|---|---|
| Dativ | exululandō |
| Akkusativ | ad exululandum |
| Ablativ | exululandō |
Supinum
| exululātum |