exolescere
<olēscō, olēvī, (olētum) 3.> ||olere||Übersicht aller Übersetzungen
- heranwachsenex-olēscereex-olēscere
- verschwinden, außer Gebrauch kommenex-olēscereex-olēscere
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. exolēscō 2. Person 2. exolēscis 3. Person 3. exolēscit | 1. Person 1. exolēscimus 2. Person 2. exolēscitis 3. Person 3. exolēscunt |
Futur | 1. Person 1. exolēscam 2. Person 2. exolēsces 3. Person 3. exolēscet | 1. Person 1. exolēscemus 2. Person 2. exolēscetis 3. Person 3. exolēscent |
Imperfekt | 1. Person 1. exolēscebam 2. Person 2. exolēscebās 3. Person 3. exolēscebat | 1. Person 1. exolēscebāmus 2. Person 2. exolēscebātis 3. Person 3. exolēscebant |
Perfekt | 1. Person 1. exolēvī 2. Person 2. exolēvisti 3. Person 3. exolēvit | 1. Person 1. exolēvimus 2. Person 2. exolēvistis 3. Person 3. exolēvērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. exolēverō 2. Person 2. exolēveris 3. Person 3. exolēverit | 1. Person 1. exolēverimus 2. Person 2. exolēveritis 3. Person 3. exolēverint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. exolēveram 2. Person 2. exolēverās 3. Person 3. exolēverat | 1. Person 1. exolēverāmus 2. Person 2. exolēverātis 3. Person 3. exolēverant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. exolēscam 2. Person 2. exolēscās 3. Person 3. exolēscat | 1. Person 1. exolēscāmus 2. Person 2. exolēscātis 3. Person 3. exolēscant |
Imperfekt | 1. Person 1. exolēscerem 2. Person 2. exolēscerēs 3. Person 3. exolēsceret | 1. Person 1. exolēscerēmus 2. Person 2. exolēscerētis 3. Person 3. exolēscerent |
Perfekt | 1. Person 1. exolēverim 2. Person 2. exolēveris 3. Person 3. exolēverit | 1. Person 1. exolēverimus 2. Person 2. exolēveritis 3. Person 3. exolēverint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. exolēvissem 2. Person 2. exolēvissēs 3. Person 3. exolēvisset | 1. Person 1. exolēvissēmus 2. Person 2. exolēvissētis 3. Person 3. exolēvissent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | exolēsce! | exolēscite! |
Futur | 2. Person 2. exolēscito! 3. Person 3. exolēscito! | 2. Person 2. exolēscitōte! 3. Person 3. exolēscunto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | exolēscere |
Perfekt | exolēvisse |
Futur | exolētūrum, am, um esse |
Partizip | |
---|---|
Präsens | exolēscens, exolēscentis |
Futur | exolētūrus, a, um |
Gerundium
Genitiv | exolēscendī |
---|---|
Dativ | exolēscendō |
Akkusativ | ad exolēscendum |
Ablativ | exolēscendō |
Supinum
exolētum |