divulgare
<ō, āvī, ātum 1.>Übersicht aller Übersetzungen
- dī-vulgāre
- preisgebendī-vulgāredī-vulgāre
- librum divulgareein Buch veröffentlichenlibrum divulgare
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. dīvulgō 2. Person 2. dīvulgās 3. Person 3. dīvulgat | 1. Person 1. dīvulgāmus 2. Person 2. dīvulgātis 3. Person 3. dīvulgant |
Futur | 1. Person 1. dīvulgābō 2. Person 2. dīvulgābis 3. Person 3. dīvulgābit | 1. Person 1. dīvulgābimus 2. Person 2. dīvulgābitis 3. Person 3. dīvulgābunt |
Imperfekt | 1. Person 1. dīvulgābam 2. Person 2. dīvulgābās 3. Person 3. dīvulgābat | 1. Person 1. dīvulgābāmus 2. Person 2. dīvulgābātis 3. Person 3. dīvulgābant |
Perfekt | 1. Person 1. dīvulgāvī 2. Person 2. dīvulgāvisti 3. Person 3. dīvulgāvit | 1. Person 1. dīvulgāvimus 2. Person 2. dīvulgāvistis 3. Person 3. dīvulgāvērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. dīvulgāverō 2. Person 2. dīvulgāveris 3. Person 3. dīvulgāverit | 1. Person 1. dīvulgāverimus 2. Person 2. dīvulgāveritis 3. Person 3. dīvulgāverint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. dīvulgāveram 2. Person 2. dīvulgāverās 3. Person 3. dīvulgāverat | 1. Person 1. dīvulgāverāmus 2. Person 2. dīvulgāverātis 3. Person 3. dīvulgāverant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. dīvulgem 2. Person 2. dīvulgēs 3. Person 3. dīvulget | 1. Person 1. dīvulgēmus 2. Person 2. dīvulgētis 3. Person 3. dīvulgent |
Imperfekt | 1. Person 1. dīvulgārem 2. Person 2. dīvulgārēs 3. Person 3. dīvulgāret | 1. Person 1. dīvulgārēmus 2. Person 2. dīvulgārētis 3. Person 3. dīvulgārent |
Perfekt | 1. Person 1. dīvulgāverim 2. Person 2. dīvulgāveris 3. Person 3. dīvulgāverit | 1. Person 1. dīvulgāverimus 2. Person 2. dīvulgāveritis 3. Person 3. dīvulgāverint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. dīvulgāvissem 2. Person 2. dīvulgāvissēs 3. Person 3. dīvulgāvisset | 1. Person 1. dīvulgāvissēmus 2. Person 2. dīvulgāvissētis 3. Person 3. dīvulgāvissent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | dīvulgā! | dīvulgāte! |
Futur | 2. Person 2. dīvulgāto! 3. Person 3. dīvulgāto! | 2. Person 2. dīvulgātōte! 3. Person 3. dīvulganto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | dīvulgāre |
Perfekt | dīvulgāvisse |
Futur | dīvulgātūrum, am, um esse |
Partizip | |
---|---|
Präsens | dīvulgāns, dīvulgantis |
Futur | dīvulgātūrus, a, um |
Gerundium
Genitiv | dīvulgandī |
---|---|
Dativ | dīvulgandō |
Akkusativ | ad dīvulgandum |
Ablativ | dīvulgandō |
Supinum
dīvulgātum |