dinaretare
<ō, āvī, ātum 1.>Übersicht aller Übersetzungen
- unterscheidendī-nāretāredī-nāretāre
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. dīnāretō 2. Person 2. dīnāretās 3. Person 3. dīnāretat | 1. Person 1. dīnāretāmus 2. Person 2. dīnāretātis 3. Person 3. dīnāretant |
Futur | 1. Person 1. dīnāretābō 2. Person 2. dīnāretābis 3. Person 3. dīnāretābit | 1. Person 1. dīnāretābimus 2. Person 2. dīnāretābitis 3. Person 3. dīnāretābunt |
Imperfekt | 1. Person 1. dīnāretābam 2. Person 2. dīnāretābās 3. Person 3. dīnāretābat | 1. Person 1. dīnāretābāmus 2. Person 2. dīnāretābātis 3. Person 3. dīnāretābant |
Perfekt | 1. Person 1. dīnāretāvī 2. Person 2. dīnāretāvisti 3. Person 3. dīnāretāvit | 1. Person 1. dīnāretāvimus 2. Person 2. dīnāretāvistis 3. Person 3. dīnāretāvērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. dīnāretāverō 2. Person 2. dīnāretāveris 3. Person 3. dīnāretāverit | 1. Person 1. dīnāretāverimus 2. Person 2. dīnāretāveritis 3. Person 3. dīnāretāverint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. dīnāretāveram 2. Person 2. dīnāretāverās 3. Person 3. dīnāretāverat | 1. Person 1. dīnāretāverāmus 2. Person 2. dīnāretāverātis 3. Person 3. dīnāretāverant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. dīnāretem 2. Person 2. dīnāretēs 3. Person 3. dīnāretet | 1. Person 1. dīnāretēmus 2. Person 2. dīnāretētis 3. Person 3. dīnāretent |
Imperfekt | 1. Person 1. dīnāretārem 2. Person 2. dīnāretārēs 3. Person 3. dīnāretāret | 1. Person 1. dīnāretārēmus 2. Person 2. dīnāretārētis 3. Person 3. dīnāretārent |
Perfekt | 1. Person 1. dīnāretāverim 2. Person 2. dīnāretāveris 3. Person 3. dīnāretāverit | 1. Person 1. dīnāretāverimus 2. Person 2. dīnāretāveritis 3. Person 3. dīnāretāverint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. dīnāretāvissem 2. Person 2. dīnāretāvissēs 3. Person 3. dīnāretāvisset | 1. Person 1. dīnāretāvissēmus 2. Person 2. dīnāretāvissētis 3. Person 3. dīnāretāvissent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | dīnāretā! | dīnāretāte! |
Futur | 2. Person 2. dīnāretāto! 3. Person 3. dīnāretāto! | 2. Person 2. dīnāretātōte! 3. Person 3. dīnāretanto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | dīnāretāre |
Perfekt | dīnāretāvisse |
Futur | dīnāretātūrum, am, um esse |
Partizip | |
---|---|
Präsens | dīnāretāns, dīnāretantis |
Futur | dīnāretātūrus, a, um |
Gerundium
Genitiv | dīnāretandī |
---|---|
Dativ | dīnāretandō |
Akkusativ | ad dīnāretandum |
Ablativ | dīnāretandō |
Supinum
dīnāretātum |