devenire
<veniō, vēnī, ventum 4.>Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. dēvenīō 2. Person 2. dēvenīs 3. Person 3. dēvenīt | 1. Person 1. dēvenīmus 2. Person 2. dēvenītis 3. Person 3. dēvenīunt |
Futur | 1. Person 1. dēvenīam 2. Person 2. dēvenīes 3. Person 3. dēvenīet | 1. Person 1. dēvenīemus 2. Person 2. dēvenīetis 3. Person 3. dēvenīent |
Imperfekt | 1. Person 1. dēvenīebam 2. Person 2. dēvenīebās 3. Person 3. dēvenīebat | 1. Person 1. dēvenīebāmus 2. Person 2. dēvenīebātis 3. Person 3. dēvenīebant |
Perfekt | 1. Person 1. dēvenī 2. Person 2. dēvenisti 3. Person 3. dēvenit | 1. Person 1. dēvenimus 2. Person 2. dēvenistis 3. Person 3. dēvenērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. dēvenerō 2. Person 2. dēveneris 3. Person 3. dēvenerit | 1. Person 1. dēvenerimus 2. Person 2. dēveneritis 3. Person 3. dēvenerint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. dēveneram 2. Person 2. dēvenerās 3. Person 3. dēvenerat | 1. Person 1. dēvenerāmus 2. Person 2. dēvenerātis 3. Person 3. dēvenerant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. dēvenīam 2. Person 2. dēvenīās 3. Person 3. dēvenīat | 1. Person 1. dēvenīāmus 2. Person 2. dēvenīātis 3. Person 3. dēvenīant |
Imperfekt | 1. Person 1. dēvenīrem 2. Person 2. dēvenīrēs 3. Person 3. dēvenīret | 1. Person 1. dēvenīrēmus 2. Person 2. dēvenīrētis 3. Person 3. dēvenīrent |
Perfekt | 1. Person 1. dēvenerim 2. Person 2. dēveneris 3. Person 3. dēvenerit | 1. Person 1. dēvenerimus 2. Person 2. dēveneritis 3. Person 3. dēvenerint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. dēvenissem 2. Person 2. dēvenissēs 3. Person 3. dēvenisset | 1. Person 1. dēvenissēmus 2. Person 2. dēvenissētis 3. Person 3. dēvenissent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | dēvenī! | dēvenīte! |
Futur | 2. Person 2. dēvenīto! 3. Person 3. dēvenīto! | 2. Person 2. dēvenītōte! 3. Person 3. dēvenīunto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | dēvenīre |
Perfekt | dēvenisse |
Futur | dēventūrum, am, um esse |
Partizip | |
---|---|
Präsens | dēvenīens, dēvenīentis |
Futur | dēve&nmacr;tūrus, a, um |
Gerundium
Genitiv | dēvenīendī |
---|---|
Dativ | dēvenīendō |
Akkusativ | ad dēvenīendum |
Ablativ | dēvenīendō |
Supinum
dēventum |