defugere
intransitives Verb v/i <fugiō, fūgī, - 3.>T. Livius Liv.Übersicht aller Übersetzungen
- entfliehendē-fugeredē-fugere
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. dēfugiō 2. Person 2. dēfugis 3. Person 3. dēfugit | 1. Person 1. dēfugimus 2. Person 2. dēfugitis 3. Person 3. dēfugiunt |
Futur | 1. Person 1. dēfugiam 2. Person 2. dēfugiēs 3. Person 3. dēfugiet | 1. Person 1. dēfugiēmus 2. Person 2. dēfugiētis 3. Person 3. dēfugient |
Imperfekt | 1. Person 1. dēfugiēbam 2. Person 2. dēfugiēbās 3. Person 3. dēfugiēbat | 1. Person 1. dēfugiēbāmus 2. Person 2. dēfugiēbātis 3. Person 3. dēfugiēbant |
Perfekt | 1. Person 1. dēfūgī 2. Person 2. dēfūgīsti 3. Person 3. dēfūgit | 1. Person 1. dēfūgimus 2. Person 2. dēfūgīstis 3. Person 3. dēfūgērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. dēfūgerō 2. Person 2. dēfūgeris 3. Person 3. dēfūgerit | 1. Person 1. dēfūgerimus 2. Person 2. dēfūgeritis 3. Person 3. dēfūgerint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. dēfūgeram 2. Person 2. dēfūgerās 3. Person 3. dēfūgerat | 1. Person 1. dēfūgerāmus 2. Person 2. dēfūgerātis 3. Person 3. dēfūgerant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. dēfugiam 2. Person 2. dēfugiās 3. Person 3. dēfugiat | 1. Person 1. dēfugiāmus 2. Person 2. dēfugiātis 3. Person 3. dēfugiant |
Imperfekt | 1. Person 1. dēfugerem 2. Person 2. dēfugerēs 3. Person 3. dēfugeret | 1. Person 1. dēfugerēmus 2. Person 2. dēfugerētis 3. Person 3. dēfugerent |
Perfekt | 1. Person 1. dēfūgerim 2. Person 2. dēfūgeris 3. Person 3. dēfūgerit | 1. Person 1. dēfūgerimus 2. Person 2. dēfūgeritis 3. Person 3. dēfūgerint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. dēfūgīssem 2. Person 2. dēfūgīssēs 3. Person 3. dēfūgīsset | 1. Person 1. dēfūgissēmus 2. Person 2. dēfūgissētis 3. Person 3. dēfūgīssent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | dēfuge! | dēfugite! |
Futur | 2. Person 2. dēfugito! 3. Person 3. dēfugito! | 2. Person 2. dēfugitōte! 3. Person 3. dēfugiūnto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | dēfugere |
Perfekt | dēfūgīsse |
Futur | - |
Partizip | |
---|---|
Präsens | dēfugiēns, dēfugiēntis |
Futur | - |
Gerundium
Genitiv | dēfugiēndī |
---|---|
Dativ | dēfugiēndō |
Akkusativ | ad dēfugiēndum |
Ablativ | dēfugiēndō |
Supinum
- |
defugere
transitives Verb v/t <fugiō, fūgī, - 3.>Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. dēfugiō 2. Person 2. dēfugis 3. Person 3. dēfugit | 1. Person 1. dēfugimus 2. Person 2. dēfugitis 3. Person 3. dēfugiunt |
Futur | 1. Person 1. dēfugiam 2. Person 2. dēfugiēs 3. Person 3. dēfugiet | 1. Person 1. dēfugiēmus 2. Person 2. dēfugiētis 3. Person 3. dēfugient |
Imperfekt | 1. Person 1. dēfugiēbam 2. Person 2. dēfugiēbās 3. Person 3. dēfugiēbat | 1. Person 1. dēfugiēbāmus 2. Person 2. dēfugiēbātis 3. Person 3. dēfugiēbant |
Perfekt | 1. Person 1. dēfūgī 2. Person 2. dēfūgīsti 3. Person 3. dēfūgit | 1. Person 1. dēfūgimus 2. Person 2. dēfūgīstis 3. Person 3. dēfūgērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. dēfūgerō 2. Person 2. dēfūgeris 3. Person 3. dēfūgerit | 1. Person 1. dēfūgerimus 2. Person 2. dēfūgeritis 3. Person 3. dēfūgerint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. dēfūgeram 2. Person 2. dēfūgerās 3. Person 3. dēfūgerat | 1. Person 1. dēfūgerāmus 2. Person 2. dēfūgerātis 3. Person 3. dēfūgerant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. dēfugiam 2. Person 2. dēfugiās 3. Person 3. dēfugiat | 1. Person 1. dēfugiāmus 2. Person 2. dēfugiātis 3. Person 3. dēfugiant |
Imperfekt | 1. Person 1. dēfugerem 2. Person 2. dēfugerēs 3. Person 3. dēfugeret | 1. Person 1. dēfugerēmus 2. Person 2. dēfugerētis 3. Person 3. dēfugerent |
Perfekt | 1. Person 1. dēfūgerim 2. Person 2. dēfūgeris 3. Person 3. dēfūgerit | 1. Person 1. dēfūgerimus 2. Person 2. dēfūgeritis 3. Person 3. dēfūgerint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. dēfūgīssem 2. Person 2. dēfūgīssēs 3. Person 3. dēfūgīsset | 1. Person 1. dēfūgissēmus 2. Person 2. dēfūgissētis 3. Person 3. dēfūgīssent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | dēfuge! | dēfugite! |
Futur | 2. Person 2. dēfugito! 3. Person 3. dēfugito! | 2. Person 2. dēfugitōte! 3. Person 3. dēfugiūnto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | dēfugere |
Perfekt | dēfūgīsse |
Futur | - |
Partizip | |
---|---|
Präsens | dēfugiēns, dēfugiēntis |
Futur | - |
Gerundium
Genitiv | dēfugiēndī |
---|---|
Dativ | dēfugiēndō |
Akkusativ | ad dēfugiēndum |
Ablativ | dēfugiēndō |
Supinum
- |