defremere
<fremō, fremuī, - 3.> figurativ, in übertragenem SinnfigC. Plinius Caecilius Secundus (Plinius d. J.) Plin.Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
| Indikativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. dēfremō 2. Person 2. dēfremis 3. Person 3. dēfremit | 1. Person 1. dēfremimus 2. Person 2. dēfremitis 3. Person 3. dēfremunt |
| Futur | 1. Person 1. dēfremam 2. Person 2. dēfremes 3. Person 3. dēfremet | 1. Person 1. dēfrememus 2. Person 2. dēfremetis 3. Person 3. dēfrement |
| Imperfekt | 1. Person 1. dēfremebam 2. Person 2. dēfremebās 3. Person 3. dēfremebat | 1. Person 1. dēfremebāmus 2. Person 2. dēfremebātis 3. Person 3. dēfremebant |
| Perfekt | 1. Person 1. dēfremuī 2. Person 2. dēfremuisti 3. Person 3. dēfremuit | 1. Person 1. dēfremuimus 2. Person 2. dēfremuistis 3. Person 3. dēfremuērunt |
| Futur 2 | 1. Person 1. dēfremuerō 2. Person 2. dēfremueris 3. Person 3. dēfremuerit | 1. Person 1. dēfremuerimus 2. Person 2. dēfremueritis 3. Person 3. dēfremuerint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. dēfremueram 2. Person 2. dēfremuerās 3. Person 3. dēfremuerat | 1. Person 1. dēfremuerāmus 2. Person 2. dēfremuerātis 3. Person 3. dēfremuerant |
| Konjunktiv | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | 1. Person 1. dēfremam 2. Person 2. dēfremās 3. Person 3. dēfremat | 1. Person 1. dēfremāmus 2. Person 2. dēfremātis 3. Person 3. dēfremant |
| Imperfekt | 1. Person 1. dēfremerem 2. Person 2. dēfremerēs 3. Person 3. dēfremeret | 1. Person 1. dēfremerēmus 2. Person 2. dēfremerētis 3. Person 3. dēfremerent |
| Perfekt | 1. Person 1. dēfremuerim 2. Person 2. dēfremueris 3. Person 3. dēfremuerit | 1. Person 1. dēfremuerimus 2. Person 2. dēfremueritis 3. Person 3. dēfremuerint |
| Plusquamperfekt | 1. Person 1. dēfremuissem 2. Person 2. dēfremuissēs 3. Person 3. dēfremuisset | 1. Person 1. dēfremuissēmus 2. Person 2. dēfremuissētis 3. Person 3. dēfremuissent |
| Imperativ | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Präsens | dēfreme! | dēfremite! |
| Futur | 2. Person 2. dēfremito! 3. Person 3. dēfremito! | 2. Person 2. dēfremitōte! 3. Person 3. dēfremunto! |
| Infinitiv | |
|---|---|
| Präsens | dēfremere |
| Perfekt | dēfremuisse |
| Futur | - |
| Partizip | |
|---|---|
| Präsens | dēfremens, dēfrementis |
| Futur | - |
Gerundium
| Genitiv | dēfremendī |
|---|---|
| Dativ | dēfremendō |
| Akkusativ | ad dēfremendum |
| Ablativ | dēfremendō |
Supinum
| - |