contemerare
<ō, āvī, ātum 1.>P. Ovidius Naso Ov.,M. Valerius Martialis Mart.Übersicht aller Übersetzungen
- beflecken, entweihencon-temerārecon-temerāre
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. contemerō 2. Person 2. contemerās 3. Person 3. contemerat | 1. Person 1. contemerāmus 2. Person 2. contemerātis 3. Person 3. contemerant |
Futur | 1. Person 1. contemerābō 2. Person 2. contemerābis 3. Person 3. contemerābit | 1. Person 1. contemerābimus 2. Person 2. contemerābitis 3. Person 3. contemerābunt |
Imperfekt | 1. Person 1. contemerābam 2. Person 2. contemerābās 3. Person 3. contemerābat | 1. Person 1. contemerābāmus 2. Person 2. contemerābātis 3. Person 3. contemerābant |
Perfekt | 1. Person 1. contemerāvī 2. Person 2. contemerāvisti 3. Person 3. contemerāvit | 1. Person 1. contemerāvimus 2. Person 2. contemerāvistis 3. Person 3. contemerāvērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. contemerāverō 2. Person 2. contemerāveris 3. Person 3. contemerāverit | 1. Person 1. contemerāverimus 2. Person 2. contemerāveritis 3. Person 3. contemerāverint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. contemerāveram 2. Person 2. contemerāverās 3. Person 3. contemerāverat | 1. Person 1. contemerāverāmus 2. Person 2. contemerāverātis 3. Person 3. contemerāverant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. contemerem 2. Person 2. contemerēs 3. Person 3. contemeret | 1. Person 1. contemerēmus 2. Person 2. contemerētis 3. Person 3. contemerent |
Imperfekt | 1. Person 1. contemerārem 2. Person 2. contemerārēs 3. Person 3. contemerāret | 1. Person 1. contemerārēmus 2. Person 2. contemerārētis 3. Person 3. contemerārent |
Perfekt | 1. Person 1. contemerāverim 2. Person 2. contemerāveris 3. Person 3. contemerāverit | 1. Person 1. contemerāverimus 2. Person 2. contemerāveritis 3. Person 3. contemerāverint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. contemerāvissem 2. Person 2. contemerāvissēs 3. Person 3. contemerāvisset | 1. Person 1. contemerāvissēmus 2. Person 2. contemerāvissētis 3. Person 3. contemerāvissent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | contemerā! | contemerāte! |
Futur | 2. Person 2. contemerāto! 3. Person 3. contemerāto! | 2. Person 2. contemerātōte! 3. Person 3. contemeranto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | contemerāre |
Perfekt | contemerāvisse |
Futur | contemerātūrum, am, um esse |
Partizip | |
---|---|
Präsens | contemerāns, contemerantis |
Futur | contemerātūrus, a, um |
Gerundium
Genitiv | contemerandī |
---|---|
Dativ | contemerandō |
Akkusativ | ad contemerandum |
Ablativ | contemerandō |
Supinum
contemerātum |