suppeilare
<ō, āvī, ātum 1.>Übersicht aller Übersetzungen
- sup-peilāre → siehe „sup-pīlāre“sup-peilāre → siehe „sup-pīlāre“
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. suppeilō 2. Person 2. suppeilās 3. Person 3. suppeilat | 1. Person 1. suppeilāmus 2. Person 2. suppeilātis 3. Person 3. suppeilant |
Futur | 1. Person 1. suppeilābō 2. Person 2. suppeilābis 3. Person 3. suppeilābit | 1. Person 1. suppeilābimus 2. Person 2. suppeilābitis 3. Person 3. suppeilābunt |
Imperfekt | 1. Person 1. suppeilābam 2. Person 2. suppeilābās 3. Person 3. suppeilābat | 1. Person 1. suppeilābāmus 2. Person 2. suppeilābātis 3. Person 3. suppeilābant |
Perfekt | 1. Person 1. suppeilāvī 2. Person 2. suppeilāvisti 3. Person 3. suppeilāvit | 1. Person 1. suppeilāvimus 2. Person 2. suppeilāvistis 3. Person 3. suppeilāvērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. suppeilāverō 2. Person 2. suppeilāveris 3. Person 3. suppeilāverit | 1. Person 1. suppeilāverimus 2. Person 2. suppeilāveritis 3. Person 3. suppeilāverint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. suppeilāveram 2. Person 2. suppeilāverās 3. Person 3. suppeilāverat | 1. Person 1. suppeilāverāmus 2. Person 2. suppeilāverātis 3. Person 3. suppeilāverant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. suppeilem 2. Person 2. suppeilēs 3. Person 3. suppeilet | 1. Person 1. suppeilēmus 2. Person 2. suppeilētis 3. Person 3. suppeilent |
Imperfekt | 1. Person 1. suppeilārem 2. Person 2. suppeilārēs 3. Person 3. suppeilāret | 1. Person 1. suppeilārēmus 2. Person 2. suppeilārētis 3. Person 3. suppeilārent |
Perfekt | 1. Person 1. suppeilāverim 2. Person 2. suppeilāveris 3. Person 3. suppeilāverit | 1. Person 1. suppeilāverimus 2. Person 2. suppeilāveritis 3. Person 3. suppeilāverint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. suppeilāvissem 2. Person 2. suppeilāvissēs 3. Person 3. suppeilāvisset | 1. Person 1. suppeilāvissēmus 2. Person 2. suppeilāvissētis 3. Person 3. suppeilāvissent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | suppeilā! | suppeilāte! |
Futur | 2. Person 2. suppeilāto! 3. Person 3. suppeilāto! | 2. Person 2. suppeilātōte! 3. Person 3. suppeilanto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | suppeilāre |
Perfekt | suppeilāvisse |
Futur | suppeilātūrum, am, um esse |
Partizip | |
---|---|
Präsens | suppeilāns, suppeilantis |
Futur | suppeilātūrus, a, um |
Gerundium
Genitiv | suppeilandī |
---|---|
Dativ | suppeilandō |
Akkusativ | ad suppeilandum |
Ablativ | suppeilandō |
Supinum
suppeilātum |