retundere
<retundō, re(t)tudī, retū(n)sum 3.>Übersicht aller Übersetzungen
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. retundō 2. Person 2. retundis 3. Person 3. retundit | 1. Person 1. retundimus 2. Person 2. retunditis 3. Person 3. retundunt |
Futur | 1. Person 1. retundam 2. Person 2. retundēs 3. Person 3. retundet | 1. Person 1. retundēmus 2. Person 2. retundētis 3. Person 3. retundent |
Imperfekt | 1. Person 1. retundēbam 2. Person 2. retundēbās 3. Person 3. retundēbat | 1. Person 1. retundēbāmus 2. Person 2. retundēbātis 3. Person 3. retundēbant |
Perfekt | 1. Person 1. retudī / rettudī 2. Person 2. retudistī / rettudistī 3. Person 3. retudit / rettudit | 1. Person 1. retudimus / rettudimus 2. Person 2. retudistis / rettudistis 3. Person 3. retudērunt / rettudērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. retuderō / rettuderō 2. Person 2. retuderis / rettuderis 3. Person 3. retuderit / rettuderit | 1. Person 1. retuderimus / rettuderimus 2. Person 2. retuderitis / rettuderitis 3. Person 3. retuderint / rettuderint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. retuderam / rettuderam 2. Person 2. retuderās / rettuderās 3. Person 3. retuderat / rettuderat | 1. Person 1. retuderāmus / rettuderāmus 2. Person 2. retuderātis / rettuderātis 3. Person 3. retuderant / rettuderant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. retundam 2. Person 2. retundās 3. Person 3. retundat | 1. Person 1. retundāmus 2. Person 2. retundātis 3. Person 3. retundant |
Imperfekt | 1. Person 1. retunderem 2. Person 2. retunderēs 3. Person 3. retunderet | 1. Person 1. retunderēmus 2. Person 2. retunderētis 3. Person 3. retunderent |
Perfekt | 1. Person 1. retuderim / rettuderim 2. Person 2. retuderis / rettuderis 3. Person 3. retuderit / rettuderit | 1. Person 1. retuderimus / rettuderimus 2. Person 2. retuderitis / rettuderitis 3. Person 3. retuderint / rettuderint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. retudissem / rettudissem 2. Person 2. retudissēs / rettudissēs 3. Person 3. retudisset / rettudisset | 1. Person 1. retudissēmus / rettudissēmus 2. Person 2. retudissētis / rettudissētis 3. Person 3. retudissent / rettudissent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | retunde | retundite |
Futur | 2. Person 2. retunditō 3. Person 3. retunditō | 2. Person 2. retunditōte 3. Person 3. retunduntō |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | retundere |
Perfekt | retudisse / rettudisse |
Futur | retūsūrum,a, um esse / retūnsūrum, a, um esse |
Partizip | |
---|---|
Präsens | retundēns, retundentis |
Futur | retūsūrus, a, um / retūnsūrus, a, um |
Gerundium
Genitiv | retundendī |
---|---|
Dativ | retundendō |
Akkusativ | ad retundendum |
Ablativ | retundendō |
Supinum
retūsum / retūnsum |