coexercitare
<ō, āvī, ātum 1.>M. Fabius Quintilianus Quint.Übersicht aller Übersetzungen
- zugleich einübenco-exercitāreco-exercitāre
Konjugation
Aktiv
Indikativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. coexercitō 2. Person 2. coexercitās 3. Person 3. coexercitat | 1. Person 1. coexercitāmus 2. Person 2. coexercitātis 3. Person 3. coexercitant |
Futur | 1. Person 1. coexercitābō 2. Person 2. coexercitābis 3. Person 3. coexercitābit | 1. Person 1. coexercitābimus 2. Person 2. coexercitābitis 3. Person 3. coexercitābunt |
Imperfekt | 1. Person 1. coexercitābam 2. Person 2. coexercitābās 3. Person 3. coexercitābat | 1. Person 1. coexercitābāmus 2. Person 2. coexercitābātis 3. Person 3. coexercitābant |
Perfekt | 1. Person 1. coexercitāvī 2. Person 2. coexercitāvisti 3. Person 3. coexercitāvit | 1. Person 1. coexercitāvimus 2. Person 2. coexercitāvistis 3. Person 3. coexercitāvērunt |
Futur 2 | 1. Person 1. coexercitāverō 2. Person 2. coexercitāveris 3. Person 3. coexercitāverit | 1. Person 1. coexercitāverimus 2. Person 2. coexercitāveritis 3. Person 3. coexercitāverint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. coexercitāveram 2. Person 2. coexercitāverās 3. Person 3. coexercitāverat | 1. Person 1. coexercitāverāmus 2. Person 2. coexercitāverātis 3. Person 3. coexercitāverant |
Konjunktiv | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | 1. Person 1. coexercitem 2. Person 2. coexercitēs 3. Person 3. coexercitet | 1. Person 1. coexercitēmus 2. Person 2. coexercitētis 3. Person 3. coexercitent |
Imperfekt | 1. Person 1. coexercitārem 2. Person 2. coexercitārēs 3. Person 3. coexercitāret | 1. Person 1. coexercitārēmus 2. Person 2. coexercitārētis 3. Person 3. coexercitārent |
Perfekt | 1. Person 1. coexercitāverim 2. Person 2. coexercitāveris 3. Person 3. coexercitāverit | 1. Person 1. coexercitāverimus 2. Person 2. coexercitāveritis 3. Person 3. coexercitāverint |
Plusquamperfekt | 1. Person 1. coexercitāvissem 2. Person 2. coexercitāvissēs 3. Person 3. coexercitāvisset | 1. Person 1. coexercitāvissēmus 2. Person 2. coexercitāvissētis 3. Person 3. coexercitāvissent |
Imperativ | Singular | Plural |
---|---|---|
Präsens | coexercitā! | coexercitāte! |
Futur | 2. Person 2. coexercitāto! 3. Person 3. coexercitāto! | 2. Person 2. coexercitātōte! 3. Person 3. coexercitanto! |
Infinitiv | |
---|---|
Präsens | coexercitāre |
Perfekt | coexercitāvisse |
Futur | coexercitātūrum, am, um esse |
Partizip | |
---|---|
Präsens | coexercitāns, coexercitantis |
Futur | coexercitātūrus, a, um |
Gerundium
Genitiv | coexercitandī |
---|---|
Dativ | coexercitandō |
Akkusativ | ad coexercitandum |
Ablativ | coexercitandō |
Supinum
coexercitātum |